19. des, 2017

De beste nyhetene på lenge

For en dag det har vært! Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne, engang. Det er vel fornuftig å starte med starten. Samtalen med Pateren, med andre ord. Jeg kom dit, ble møtt av den koselige sekretæren, og ble spurt om jeg ville ha en kaffe. Det ville jeg selvsagt. Og samtalen kunne begynne. Det gikk ikke lang tid før jeg spurte om Pateren hadde snakket med Biskopen. Det hadde han, kunne han fortelle. Og jeg fikk veldig gode nyheter. Biskopen hadde ingen innvendinger mot å forrette bryllup 11. august 2018. Han hadde satt av datoen. Pateren sa at hvis ikke noe uforutsett skulle dukke opp, vil vigselen skje, akkurat slik jeg håper på. Og han sa det så hverdagslig, som om det var en selvfølge at jeg fikk et ja. I mitt hode var det ikke selvfølgelig. Men så har jeg mye mer motgang i hodet mitt, enn hva jeg egentlig opplever – i virkeligheten. I virkeligheten er jeg faktisk svært velsignet. Noen ganger erfarer jeg at jeg er velsignet på grensen til det absurde. At det nesten ikke burde gått an. Men det gjør det altså. De gode nyhetene fra Pateren i dag var noe jeg nesten ikke hadde turt å håpe på, engang. Men de fikk jeg, og jeg kan ikke si annet enn tusentakk til Yeshua.

Det var litt om dagens første Kakestykke. Det skulle vise seg å bli flere. Etter samtalen med Pateren, dro jeg til Bekkestua. Der møtte jeg Alex Atreyu, som jeg også kaller Himmelmannen. Hele den karen er et Kakestykke i seg selv. Han hadde vært på biblioteket og lånt barnebøker. Sammen dro vi til Sandvika, også til biblioteket. Jeg skulle låne en bok for voksne. Nemlig boken jeg hadde bestilt, som jeg skal lese på Satans ordre. Det virker kanskje rart å lese noe som djevelen ber meg lese. Men greia er jo at jeg ikke har de største hornene i siden til antagonisten i dette eventyret. Jeg synes egentlig han er ganske kul. Men det er Jesus jeg er forelska i, da. Det var som en kommentar på et av innleggene her på bloggen at ordren ble presentert. Boken jeg skal lese heter på norsk «Gud – en vrangforestilling». På engelsk heter den «The God delusion». Jeg skal lese den, diskutere det jeg leser med Gud, og når jeg er ferdig skal jeg skrive et sammendrag, som jeg poster på Månebarnbloggen. Noe som er litt artig, er jo at nå får Guden anledning til å svare Dawkins på tankene hans. De meget ateistiske og skrullete tankene om at alle troende lider av vrangforestillinger.

Etter å ha vært på biblioteket gikk jeg og Alex for å spise kebab. Men det viste seg at sitteplassene på kebabsjappen var borte. Dermed valgte vi å gå på den kinesiske restauranten ved siden av. Begge to bestilte det samme, nemlig Bang bang kylling. Det er det eneste jeg bestiller når jeg spiser der. Hvorfor kjøpe noe annet, når jeg har funnet noe jeg liker så godt? Maten var som alltid utmerket. Det var for øvrig selskapet, også. Og vi kom frem til at dette var fjerde gangen vi spiser på Chinatown sammen. Det virker faktisk som at vi ofte spiser der, når vi har noe viktig å feire. At jeg fikk positive nyheter av Pateren kan på alle måter regnes for å være verdt en feiring.

Dagens andre Kakestykke lå og ventet på meg i postkassen. Dere er jo klare over at jeg noen ganger bestiller ting fra internett mens jeg er rusa på sovepiller. Dette var noe jeg bestilte for noen uker siden. Nemlig smykket på bildet. Det kunne ikke kommet på en mer perfekt dag. I mitt hode var smykket en gave fra Gud, for å markere at nå er bryllupsdatoen bestemt. Dere er jo også klare over at de to symbolene jeg liker best, er korset og hjertet med vinger. Og her har de altså kombinert de to elementene – og skapt noe det ikke kan stå et annet navn enn Andrea Isabel på. Er det ikke litt symbolsk og interessant at den dagen jeg får beskjed om at unionen Jesus og Andrea faktisk er gjennomførbart, mottar jeg en gjenstand som illustrerer nettopp denne unionen? Ja, så hadde jeg helt glemt at jeg bestilte dette smykket. Så jeg ble faktisk veldig overrasket over å få det, også.

Det vanket enda ett Kakestykke av metafysisk karakter. I natt hadde jeg en drøm. En drøm hvor det kom veldig tydelig frem at jeg ikke skal feire nyttår med bestevenn, slik jeg egentlig hadde planlagt. Det er to andre som har sagt jeg er velkommen til å feire med dem. Men jeg ville jo gjerne innlede det nye året sammen med Himmelmannen. Og hva var det han foreslo? Jo, at jeg og han har en low key feiring her hjemme hos meg. Vi skal ikke drikke oss sanseløst beruset. Men heller meditere inn det nye året. Vi skal selvsagt ikke sitte og meditere en hel kveld. Vi skal spise ett eller annet vi kan lage på min ene kokeplate, få med oss fyrverkeriet når klokken er 12, og sikkert dele en flaske vin. Men når vi begge to føler oss litt over rølpefylla-stadiet, og vet at hva vi gjør på nyttårsaften setter fortegn for energien vi erfarer gjennom hele året, føltes det riktig for begge to å rett og slett starte året i en høyfrekvent tilstand. Jeg kan ikke si annet enn at jeg gleder meg veldig!

Ja, dette var litt av en dag. Som om Universet sendte meg et lidenskapelig kyss etterfulgt av den beste klemmen jeg har fått i hele mitt liv. Noe annet fint som skjedde, var at moren til Alex også hadde en gave til meg. Det hadde jeg ikke regnet med. Men selvsagt noe jeg ble veldig glad for. Nå ser jeg ikke Alex før vi er ferdig med julefeiring – begge to med mødrene våre. Jeg gleder meg masse til de neste dagene. Mangler bare tre gaver, så er alt i boks. Sandvika Storsenter fem dager før jul kan nok regnes for å være det nærmeste jeg er helvete i løpet av et helt år. Men jeg skal klare det. Ha en fin kveld da, dere. Store klemmer fra et Månebarn som elsker Universet sitt litt ekstra i dag.