22. des, 2017

Bittelille julaften

Julefreden begynner å senke seg. Bestevenn har akkurat vært her. Han fikk kaffe, og fikk se hvor fint det har blitt med spisebord og stoler. Dessuten fikk han med seg en pose full av gaver, til ham og familien hans. Søsteren hans skulle komme innom en tur, hvis hun fikk tid. Men jeg blir ikke skuffet om hun ikke kommer. Nå er jo gavene overlevert, og alle får det de skal få. Jeg viste bestevenn smykket jeg har skrevet noen poster om. Han er ikke spesielt engasjert i mine nye anskaffelser, og mener alt jeg kjøper er likt som ting jeg allerede eier. Men hans kommentar til dette smykket, var at det så ut som om det faktisk var laget for meg. Når dette kommer fra ham, understreker det i hvor stor grad det faktisk var Gud som sendte meg smykket. Sånn tenker jeg, og sånn må jeg få lov til å tenke. Enda moren min spurte om jeg seriøst trodde Gud hadde sendt meg denne gaven, i og med at avsenderen faktisk var «God». Ettersom hun tror jeg både er skrullete og tussete, og jeg ikke føler for å helle bensin på det bålet, svarte jeg bare at da må det vel ha vært en butikk ved navn «God». Men i hodet mitt er hjerte-med-vinger-korset en hyggelig oppmerksomhet fra han jeg både er gift og forlovet med, gitt meg for å markere at nå har vi en dato.

Her er forresten spisekroken min. Har det ikke blitt koselig? Med bordet montert oppdaget jeg at jeg hadde gjenstander i en eske, som passet perfekt i spisestuen. Bordløperen er i kjent Andrea-stil, med rosemønster. I esken fant jeg serviettholderen med rosa servietter. Dessuten lå det to kubbelysholdere der. Og jeg hadde visst en skuff full av stearinlys, inkludert to ubrukte kubbelys. Det skal så lite til, og med fire gjenstander nærmest roper bordet Andrea Isabel. Her kommer jeg til å ha koselige middagsbesøk. Ja, så fikk jeg komfyr i går. Det er en sånn liten modell. Men jeg tror den kommer til å være mer enn nok for mitt bruk. Det var den snille pappaen min som betalte for komfyren. Han bor i Bergen, og kan ikke bidra så mye praktisk. Men han hjelper meg økonomisk, når det er viktige ting som må kjøpes. Og en komfyr kan regnes for å være ganske viktig. Særlig med tanke på planene jeg har for nyttårsaften. Jeg og Alex brainstormet litt om hvordan vi skulle tilberede et festmåltid med bare én kokeplate. Men nå har jeg altså to, og en ovn.

I går bestilte jeg noe annet jeg ser behovet for. Nemlig en lampeskjerm. Jeg har en høy gulvlampe fra IKEA. Men jeg fikk så mange tilbakemeldinger om at skjermen var stygg, at til slutt begynte jeg å tenke slik selv, også. Så den gav jeg bort på finn. Den jeg bestilte er ikke fra IKEA, men fra en dansk lampebutikk. Og den er også i kjent Andrea-stil, med det samme rosemønsteret jeg har på dukene, koppene og tallerkenene mine. Men bakgrunnsfargen er litt mørkere, en slags beige eller off-white. Jeg viste lampeskjermen til Alex. Han syntes den var fin. Men sa at lampeskjermer ikke er det mest interessante i verden. Jeg kan være enig. Likevel følte jeg for å dele det med dere.

Nå kom bestevenn kjørende og leverte en pose med gaver fra familien hans til meg. Han hadde dårlig tid, så jeg måtte komme ned og møte ham på gaten. Han sa at gaven fra ham var en flaske vin jeg får i romjulen. Det passer fint, og det er vel det jeg har sagt jeg ønsker meg. Jeg sa jeg ønsket meg «Jupiter hallo» - som egentlig heter «Les Halos de Jupiter». Nå har jeg jo faktisk en vinhylle bygget inn i kjøkkenskapet mitt. Da er det stusslig at det ikke ligger en eneste flaske der. Ikke det at jeg drikker så mye vin. Men når jeg først drikker, er det rødvin det går i. Jeg kan bare ikke drikke så mye. Da får jeg blackout og husker ikke hva jeg har gjort og sagt. Det ble meg fortalt at jeg blir besatt når jeg drikker en hel flaske rødvin. Og jeg tror faktisk det stemmer. Heldigvis er jeg kompis med Satan, og han sørger ikke for at noe skjer, som ikke skal skje. Det er uansett ikke hyggelig å ikke ha noen erindring om hva som har blitt sagt, hva jeg har gjort, hvordan jeg har oppført meg. Dermed har jeg en tendens til å spørre de som har vært tilstede kvelden før, om jeg har oppført meg adekvat. Foreløpig har jeg ikke fått noen negative tilbakemeldinger. De fleste sier faktisk at jeg er riktig sjarmerende, når jeg blir full. Min frykt er at jeg blir ensporet, og bare prater om Gud. Jeg forstår at jeg kan være litt too much for enkelte. Men som jeg sa til Daniel, så flyter munnen over med det hjertet er fullt av.

Og hjertet mitt er virkelig fullt av Gud, nå for tiden. En Gud som er både veldig nær, og veldig uhåndgripelig – på samme tid. Det er han kanskje fordi jeg tenker så mye på Gud, og prøver å forstå mysteriet – men kommer til kort. Når sant skal sies, er det i ikke-tenkingen at mysteriet best forstås. Da får jeg innsikter i form av sterke følelser og noen ganger det jeg kan kalle åpenbaringer. Ja, mye av tiden min går med på å tenke på Gud, og prøve å forstå ham. Han er ikke verre enn at han kommer meg i møte, og røper interessante og intime detaljer om seg selv. Etter å ha kommunisert med ham direkte i snart syv år, føler jeg at jeg er under huden hans – på dypet av mysteriet. Det interessante med en vandring med Gud, er at man alltid kan komme dypere. Noe annet som er interessant, er at det jeg leser om Gud, det være seg kristne bøker, tekster av mystikere eller andre spirituelle – på alle måter samsvarer med den informasjonen Gud gir meg direkte, i samtalene våre. Dermed har jeg ikke det største behovet for å lese spirituelle tekster. Hva skal jeg det for, når jeg bare kan spørre Kilden selv?!

Jeg har ikke andre planer for kvelden, enn å pakke en koffert til i morgen. Da reiser jeg til hytten til moren min, som ligger litt utenfor Fredrikstad. Det blir jul med mor, søster og valp. Jeg kommer nok til å poppe innom før julekvelden er en realitet, altså. Men i mellomtiden håper jeg dere koser dere masse, at dere kjenner på håp, glede og kjærlighet. Skal be litt ekstra for dere, i kveldens kontemplasjon. Takk for dere, og takk for meg!

- Månebarn