22. des, 2017

Eternal

I natt var det en ting som gikk opp for meg. Jeg kommer dit, men først må jeg fortelle en bakgrunnshistorie. I Japan sier man ikke «mannen i månen», men «kaninen i månen». Jeg har alltid vært fan av den japanske tegneserien «Sailor Moon». Hovedpersonen i denne serien heter «Tsukino Usagi», som oversatt betyr nettopp «Kaninen i Månen». Sailor Moon handler om en ung jente som finner ut at hun har magiske krefter, og bruker disse til å bekjempe ondskap og urett. Usagi og jeg har mye til felles. Én av tingene, er at vi begge er glad i kaniner – altså klær, sko og andre gjenstander med kaniner på.

For mange år siden, da en person som fortsatt er viktig for meg, fungerte som Jesus i hverdagen min, hendte det noe interessant. Han lå og sov. Jeg lå og mediterte. På denne tiden var det ingen konkret dialog mellom Guden og jeg. Men han ville likevel si enkeltord og setninger – litt slik *stemmehøring* utarter seg for de fleste som hører stemmer. Plutselig sa Gud navnet «Usagi». Det satte i gang en tankerekke, hvor jeg ble så beveget av det jeg kom frem til – at jeg begynte å gråte. Tanken som beveget meg, var at Usagi ender opp med å redde hele menneskeheten. Og her hadde «Stemmen i Hjertet» kalt meg nettopp Usagi. Hva skjedde så? Jo, denne personen som var i dyp søvn, gav meg en god klem. I søvne. Da satt iallfall tårene løst.

Uansett da. Det som gikk opp for meg i natt, er at Sailor Moon, i sin ultimate og mest utviklede form, faktisk har et bevinget hjerte på brystet. Det er i den siste sesongen av serien at Usagi kan forvandle seg til «Eternal Sailor Moon». Det er vel i denne sesongen at hun redder verden, også. Å forstå at symbolet *mitt* også er Sailor Moon’s symbol, ville tidligere ha gjort meg veldig opprømt. Nå er det bare nok en av puslespillbitene – som delvis og sakte men sikkert er med på å avdekke et nydelig bilde av noe ukjent og fantastisk.

- Månebarn