25. des, 2017

Halvfullt

I natt kom jeg til skade for å slette hele del to av Bønneloggen. Jeg fikk helt panikk. Hjertet hamret, jeg var sikker på at alt var tapt, og jeg hadde tårer i øynene. Heldigvis var det bare å trykke på «angre». Så kom de 228 sidene med himmelske samtaler tilbake. Jeg var fortsatt litt stressa da jeg lagret Word-dokumentet på minnepennen. Hva hvis jeg lagret et tomt dokument? Men det var en betydelig størrelse på filen. Noe som tilsa at det var mange sider med skrift. Likevel er jeg redd for å miste det jeg har arbeidet med i ett år. Så i dag – på selveste julaften – opprettet jeg et nytt dokument. Foreløpig har det navnet «Dag trehundre og åttien». Men jeg må nok komme opp med noe litt mer catchy enn det.

*bestemmer seg for å fullføre innlegget i morgen* *går og legger seg, til tonene fra «Playmate to Jesus» av Aqua* *våkner første juledag, glad og uthvilt*

Yes da. Vi går inn i årets siste uke. Natten etterfølgende julaften var spesielt fin. Først lå jeg våken i flere timer og irriterte meg over at søvnen ikke kom. Men så begynte både Gud og djevelen å prate til meg. Og for en gangs skyld gav ordene til Satan så mye mening, og var såpass i samsvar med det Gud sa – at jeg valgte å svare ham. Jeg husker ikke så mye om hva som ble sagt. Annet enn noe jeg syntes var så treffende, at jeg valgte å skrive det ned som et notat på mobilen min. Jeg tror dette sitatet må fungere som en undertittel på boken jeg skriver. Dermed vet jeg hva som skal stå på forsiden.

Nå har navnet manifestert seg, på Bønneloggens tredje del. Den skal hete «Enhjørningen». I går fikk jeg tre gaver med enhjørning-tema. Av to ulike personer. Det morsomste var kosedyret jeg fikk av bestevenninnen min. Dette var en rosa enhjørning med både vinger og et horn. Jeg ble avbildet med et helt identisk kosedyr, i fjor sommer. Bildet ble tatt foran skiltet hvor det stod «Akuttpsykiatrisk avdeling» på sykehuset jeg har så blandede følelser for. Og noe som er litt interessant, er at det bare var bestevenninnen min som ble sint for dette bildet. Hun mente Vince, som tok bildet, gjorde narr av meg – da han postet bildet med hashtag #insaneinthebrain. Vince mente for øvrig det var enhjørningen som var gal, ikke Månebarnet. En enhjørning ved navn Drunk Unicorn, som til og med har sin egen Instagram-konto.

Av Alex fikk jeg en ny avtalebok. Denne gaven i seg selv var julaftens mest fremtredende «metafysiske Kakestykke». Jeg kjøpte nemlig en akkurat lik bok i 2010. Det var da «Gal med stor G» slo inn for fullt. For noen dager siden nevnte jeg at jeg på et tidspunkt var sikker på at jeg skulle finne tilbake til ungdomskjæresten min, og gifte meg med ham. At jeg følte Universet gav meg tydelige beskjeder om dette. Så den høsten kjøpte jeg flere gaver til ham, blant annet en avtalebok. Jeg skrev «Den store [navn]dagen!» på datoen for bursdagen hans, og gledet meg til å overrekke gaven. Men eksen min ville ikke møte meg, og han fikk aldri boken. Når jeg nå, syv år senere, får en identisk bok av en mann som viser seg å være noe i nærheten av en tvillingsjel, føler jeg en av de løse trådene i livet mitt, har blitt nøstet opp. Denne mannlige personen som jeg har vært på leting etter, som er «The Yang to my Yin», som hjelper meg å legge puslespillet, og avdekke mysteriene som omgir Den Jeg Er. Jeg skal riktignok ikke gifte meg med Alex. Men at han er et menneske av svært stor betydning i Månebarnets liv, det er jeg ikke i tvil om. Og Himmelmannen hadde ganske riktig skrevet ned både min og hans bursdag, i avtaleboken.

Jeg gleder meg veldig til 2018. Jeg gleder meg til å se hva Guden har planlagt for meg. Den fineste planen foreløpig, er bryllupet. Jeg har planer for hvor festen skal holdes, hvordan kaken skal se ut, hva jeg skal ha på meg. I mitt hode er det ikke jeg som tenker ut disse planene. I mitt hode blir enhver gode idé gitt meg av Gud. Det samsvarer med en av de mest grunnleggende sannheter som gjelder for Gud/Jesus/Universet. Nemlig dette: Gjør du tingene riktig, vil ikke folk være sikre på om du har gjort noe i det hele tatt. Så lar jeg dere tenke litt på den.

Nå skal jeg avslutte, med et sitat fra moren min. Ettersom hun nå bor i en koselig hytte med stor hage, har hun kjøpt seg et juletre i potte. Altså ett som man kan stelle med og vanne, og bruke flere år på rad. Dette sa hun om juletreet: «Det skal liksom vokse seg inn i himmelen. Sånn som Andrea gjør». Det blir spennende å se, både for meg og treet, hva som venter oss. Og når sant skal sies, føler jeg meg ikke langt unna Himmelen. Nå husket jeg akkurat en av tingene Satan sa i natt. Han spurte om «det er vann i glasset mitt». Mye av det som kommer fra Guden, må dekodes og oversettes. Oversatt fortalte djevelen at det er min egen innstilling som avgjør om jeg opplever motgang eller medgang. Et halvtomt eller halvfullt glass. Å få visdomsord selv fra antagonisten, burde fortelle meg at det er fint lite som kan gå galt. Dersom jeg slutter å forvente katastrofe. Det er mitt nyttårsforsett. Takk for meg. 

- Månebarn