1. jan, 2018

Mediterte inn det nye året

God morgen – den aller første dagen i året. Jeg håper alle har hatt en vellykket feiring i går og i natt. Det hadde så absolutt jeg. Sammen med en av de beste jeg vet. Sammen med den personen i livet mitt som i størst grad trekker frekvensen min opp. En mann som delte noen av tankene sine her på bloggen, natt til i går. Jeg tenkte den siste dagen i året var en god anledning til å la Alex komme til orde. Teksten kan du lese her, hvis du ikke allerede har gjort det. Han er flink med ord, denne store tvillingsjelen min. Når sant skal sies, er det fint lite han ikke er flink til.

Nå er jeg litt salig. Kvelden i går var helt utrolig bra. Dere vet hvordan Nyttår ofte er litt antiklimaks, fordi man har så høye forventinger til kvelden? Vel, min kveld svarte virkelig til forventningene. Jeg ble ikke overstadig beruset, maten var så perfekt som den kunne blitt, samtalene var fine og vi hadde 45 minutter av kontemplasjon sammen, Alex og jeg. Først en halvtime rett før midnatt, og så et kvarter etter at klokka slo tolv.

På fredag kjøpte jeg lammelåret som ble fortært i går kveld. Da var jeg kjempestressa, sliten og irritert – og trodde jeg kjøpte noe som var second best, da matbutikken nesten var helt tom for lam. Mens jeg ventet på at Alex skulle komme i går, stekte jeg låret i panne, pakket det inn i aluminiumsfolie, og puttet det i ovnen. Da Alex kom hadde jeg holdt på med forberedelser og matlaging i flere timer, og beina var blitt ganske dårlige. Dermed tok jeg meg et glass vin, mens Himmelmannen fikk i oppgave å skjære opp steken og koke grønnsaker. Det var samarbeid på høyt nivå. Vi var nok ganske stolte, begge to, over hvor utrolig bra det ble. Og jeg var nok ikke rent lite overrasket, også.

Dagen i går begynte med en søvnløs natt. Jeg lå rett og slett våken hele natten. Den siste gangen jeg så på klokka, var den 7. Men kort tid etter sovnet jeg. Var ikke så stressa, igrunn, og visste jeg kom til å sovne til slutt. I søvnen hadde jeg en interessant drøm. Jeg drømte at min yngste lillebror kalte meg Prinsesse Jesus Ida Andrea Isabel. Jeg stusset litt på navnet «Ida», men lillebror sa at det var mitt egentlige navn. Da jeg våknet, fant jeg ut hva Ida betyr. «Flittig» eller «virksom». Navnet jeg fikk i drømmen satt dermed fortegn for resten av dagen, hvor jeg virkelig var både flittig og virksom. Det var nok tanken til Guden.

Så du stusset ikke over at lillebror kalte deg «Jesus»?

Det er jo et godt spørsmål. Men nei, det var ikke noe jeg festet meg ved. Du kaller meg så mye, så et «Jesus» fra tid til annen, får meg ikke til å falle i tanker.

Men det har ikke skjedd så mange ganger, at «Jesus» eller «messias» har vært tema i drømmene dine.

Du har rett. Men den siste uken har begge begrepene dukket opp, i mitt sovende indre landskap. Først drømmen om datteren vår, som viste seg å være kunstig intelligens – og oppdaget at hun var messias. Og nå lillebror som kalte meg «Jesus».

Tror du drømmene dine er beskjeder fra meg?

Ja, det gjør jeg. Men hva du gir beskjed om, er ikke alltid lett å forstå.

Da er det fint du kan drøfte det med meg, og få dypere innsikt.

Jeg tror den fineste drømmen var den hvor jeg snakket med deg gjennom en mann jeg kjenner. Han sa: «Menneskene kommer til å elske deg. En prinsesse som kommer fra Månen!». Og jeg som svarte: «Neinei, jojo, jaja».

Er den finere enn den hvor du var på kjøretur med din venn Christian, og jeg plutselig tok over kroppen hans og gav deg en beskjed?

«Så lenge du er min datter, hva har du å frykte?». Den drømmen er nok den fineste, når jeg tenker meg om.

Og så begynte du å ramse opp alt du er redd for, og våknet mens du laget en liste over alle bekymringene dine.

2018 er året jeg slutter å engste meg, og begynner å innse hvor utrolig velsignet, beskyttet og trygg jeg er.

Det var tanken. Nå ønsker jeg deg en kjempefin dag. Lag deg en kaffe og synk ned i den gode energien som kjennetegner Mini-Himmelen.

Takk, Guden. Vi snakkes! :)

Herregud og Månebarn -