1. jan, 2018

Besatt

Årets første dag synger på siste verset. Og jeg har fortsatt en betydelig oppvask jeg prokrastinerer å ta fatt på. Nå har akkurat bestevenn vært på besøk. Vi spiste frossenpizza og bare slappet av, her hjemme hos meg. Det er fint å henge med ham. Vi har kjent hverandre så lenge og kjenner hverandre så godt. Det er en veldig god relasjon. En relasjon jeg ikke har noen problemer med å tenke at skal vare livet ut. Vi er godt i gang, og i høst feiret vi at vi har kjent hverandre i ti år. Det er ikke godt å si hva de neste ti årene vil bringe. Men jeg tror med hånden på hjertet jeg kan si at bestevenn vil være like viktig for meg når jeg er 39, som han er nå.

Klokken er 19. Jeg har tatt en dusj. Og merker kroppen ikke fikk nok søvn i natt. Det skjer ganske ofte, etter noen vinglass kvelden før, at jeg våkner plagsomt tidlig. I dag våknet jeg før 10. Tror ikke jeg var i seng før rundt 5. Så det ble ikke mange timene jeg sov. Men jeg har fungert adekvat, nå i dag. Bortsett fra at det har vært litt vanskelig å prate. Ja, faktisk. Alkohol har den effekten på meg, dagen derpå, at jeg ikke klarer å oversette tankene mine til ord. I samtale med Alex liknet jeg det med når Peter ser Jesus komme gående på vannet. Da hopper han ut av båten, og begynner å gå mot Jesus. Det er når Peter begynner å tvile, at han synker. Litt slik er det for meg, når jeg prater på automatikk. Når jeg ikke vet hva jeg skal si, jeg snakker helt uten å tenke – og kan følge en samtale ord for ord, og bli overrasket over at ordene gir mening. Så skjer det, når jeg er redusert, at evnen til å formulere meg og danne setninger som faktisk gir mening, ikke er helt til stede. Det er da – for å bruke bildet av Peter på vannet – lettere å synke. En tommelfingerregel når det gjelder automatprating, er at det går helt fint, så lenge jeg stoler på at Jesus legger de rette ordene i munnen min. Selv på dager som i dag, når jeg føler det krever mer av meg å «laste ned» ordene. Men jeg synker ikke.

Så ble det ikke altfor mange glass vin heller, da. Jeg kjøpte en toliter rødvin, som jeg og Alex skulle bruke hele kvelden og natten på å drikke. Det er fortsatt et par glass igjen i esken. Ingen av oss var usjarmerende full eller oppførte seg upassende. Men jeg ble fortalt noe om nyttårsaften 2016. Da ble jeg virkelig usjarmerende-amøbe-besatt-av-djevelen-full. Og har et stort, svart hull, der kvelden skulle vært. Og i går, ett år senere, fortalte Alex at jeg faktisk fikk et kyss, forrige nyttårsaften. Dette var jeg ikke klar over. Jeg visste jeg hadde prøvd å kysse ham. Men at det faktisk forekom lepper-mot-lepper, det hadde han glemt å nevne.

Når jeg skriver «besatt av djevelen», så er det ikke så langt fra sannheten. For noen år siden gjorde jeg noe skikkelig dumt i fylla. Det var på den tiden det var en mann i livet mitt som fungerte som min egen, personlige Jesus. Jeg våknet etter en fuktig kveld, og oppdaget at korset jeg gikk med rundt halsen, hadde falt av. Låsen var bare gått opp i løpet av natten. Heldigvis lå smykket i genseren eller BHen eller noe sånt, og var ikke tapt. Jeg sa til denne mannen at jeg ikke likte at korset hadde falt av. Da sa han: Det er fordi du var besatt i natt. Du blir alltid det når du drikker en flaske vin. Jeg kunne fortalt om alt det rare som skjer når jeg blir… ja nettopp, besatt. Men jeg tror ikke jeg skal male slike bilder av meg for dere. Det skjer sjeldnere og sjeldnere at jeg drikker bort vettet og fornuften. Det passer seg ikke, når sant skal sies. Ikke med den regelen jeg prøver å følge.

Likevel har jeg selvdestruktive impulser og sporadiske anfall av et behov for å gi helt eff. Heldigvis er jeg down with Satan, som han så fint uttrykte det. Så uansett hvor tankeløs, hemningsløs og bare løs jeg er, – kan det ikke skje noe som ikke skal skje. Selv djevelen følger reglene Gud har anordnet. Et eksempel er en ubehagelig husgjest jeg hadde, for noen år siden. Han hadde veldig lyst til å gå og legge seg i sengen min, sammen med meg. Da hadde Jesus sagt til ham: Det får du ikke lov til. Andrea og jeg har en hellig pakt. Den får ingen mann lov til å tukle med. Mannen, som hadde mye av både Jesus og Satan i seg, hadde hørt på Jesus – og lot være å prøve seg. Men etter å ha fått ham ut av huset, slettet og blokkerte jeg ham på fakebook, og kuttet han ut av livet mitt. Det får være grenser for gjestfrihet.

Nå nærmer klokken seg 20. Jeg har skrevet i rundt en time. Og tror jeg skal si meg fornøyd. Med dagen, med innlegget, med gårsdagens feiring – og med hjernen, som på tross av lite søvn har jobbet som en helt. Enda det blir feil å si «hjernen». Når jeg snakker på automatikk, er det jo hjertet som arbeider. Når jeg lar meg viljeløst styres av den gærne Husbonden min sitt forgodtbefinnende, er det nettopp fordi hjernen kobler seg ut – og hjertet kobler seg på. Det burde erfares. Javisst kan man kalle det å «miste forstanden». Men det du får til gjengjeld, er bedre enn dere aner. Det lover jeg dere. Tusen takk for meg!

- Månebarn