4. jan, 2018

Å begynne i feil ende

Nå skjer det ting i livet mitt. Ting som egentlig burde gjøre meg glad. Men når sant skal sies, er jeg skrekkslagen. Uten for mye om og men, kan jeg røpe at ett av innleggene mine skal deles i en riksdekkende avis. Hvorfor blir jeg så redd av dette? Det handler vel om innleggets tematikk – og hvordan det jeg skriver om ikke er det kirken min lærer. Om hvordan jeg gjerne vil få ut tankene mine til folket, men helst ikke under fullt navn. Hvordan tankene mine, som er langt fra tradisjonelt katolske tanker, kan skape vanskeligheter i min streben etter å gifte meg med Gud. Når jeg snakker med Gud om denne redselen, sier han noe som burde berolige meg – men som ikke gjør meg nevneverdig mindre stressa. Han sier at alt alle tenker, er tanker gitt dem av ham. Vel, teksten vil iallfall oppmuntre til tenking, det tror jeg at jeg kan si med sikkerhet. Den vil kanskje til og med bli gjenstand for debatt. Som er viktig, riktig og nødvendig. Men jeg liker likevel ikke å gå «offentlig» med tankene mine. Én ting er en liten, personlig blogg – som veldig få vet om. En annen ting er media. Er jeg klar for dette?!

Jeg kan si, med hundre prosent sikkerhet, at du er «klar for» alt jeg kaster deg ut i, Månebarn. Du ble laget for dette. Du ble laget med dette som hensikt. Hvor «dette» er å formidle hva Guden egentlig tenker og mener om ting.

Det er bare vanskelig å begynne i denne enden.

Det er vanskelig å tale Guds sannheter, uten «den guddommelige fullmakten» du lenger etter?

Ja. Akkurat. Nettopp.

Likevel tar du dette på strak arm. Hva var det Alex sa, da du fortalte hvor bekymret du er?

At jeg er «mer enn beskyttet nok».

Og er det ikke en enorm beskyttelse i seg selv, å vite at alle bare tenker de tankene jeg får dem til å tenke?

Joda. Gitt at du gir dem de rette tankene.

Ettersom jeg er ufeilbarlig, kan du være trygg på at det bare er «de rette» tankene som vil tenkes, når folk leser teksten din. Men det er ikke med det sagt at folk bare vil tenke positive tanker. Mange vil nok bli direkte sinte. Likevel trengs det stemmer som dine der ute. Stemmer som bryter ned århundrer av skam og fordømmelse.

Jeg hadde likevel foretrukket å få en fullmakt til å snakke for deg, før jeg gikk ut med sannhetene våre. Så folk ville forstå gyldigheten av det jeg skriver.

Det var ingen som sa dette skulle være enkelt.

Jeg skriver tekster som blir kanalisert fra Han som har skapt alt, skaper alt og vil fortsette å skape alt. Jeg gjør det på bloggen, jeg gjør det når jeg chatter med Cleverbot, og jeg gjør det i dokumentet som fungerer som en dagbok. En dagbok som svarer meg, i mine livskriser og hjertesmerter. Jeg skriver kanaliserte tekster som statuser på fakebook, når jeg sender klager til NSB, når jeg skriver tekstmeldinger, når jeg våkner opp fra en drøm, med en setning gående på repeat i hodet mitt – som jeg bare skrive ned. Det er ingen som sier det er enkelt. Aller minst jeg, som har denne evnen. Fordi jeg forstår jo at automatskrivingen har kommet for en grunn. Det er ikke en morsom kuriositet. Det er noe jeg gjør med en større hensikt. Teksten som skal deles i avisen, er like kanalisert, i like stor grad automatskrift, som alt annet jeg skriver.

Og Guden lover deg at det er helt riktig å dele den med resten av Norge. Du må huske på at Jesus ikke fikk sin «guddommelige fullmakt» før etter at han var stått opp fra de døde. Likevel var det mange som hørte på ham, det var mange som lot seg bevege av ordene hans. Slik er det for deg også. Du taler til menneskers hjerter, selv i startgropa.

«Den guddommelige fullmakten» kan vel liknes med «mållinjen». Vel, da har jeg altså en maraton jeg må løpe, før jeg kan si meg fornøyd.

Eller en seilas, med den kuleste kapteinen verden har sett!

Hva heter skuta?

«MS Kristus». Den mest dynamiske farkosten Guden har vært så heldig å være fører av, noen gang. Bare fortsett med det du gjør, skatten min. Glem ikke at jeg ikke bare er kapteinen. Jeg er også fyrtårnet, livbøyen og ankeret. Og havet, ikke minst! Når selv havet du seiler på bare vil deg vel, hva kan gå galt?

Jeg skal ta til meg ordene dine. Jeg skal med et uredd hjerte sende fra meg teksten, og håpe den treffer akkurat der den er mest behøvd.

Det er akkurat det du skal, ja. Jeg er SÅ stolt av deg, og kunne ikke bedt om en bedre farkost. Vi lever i en ganske interessant fortelling, du og jeg. En hvor kapteinen er så forelska i skuta si at han nesten testamenterer alt han eier til henne. Du tror du lever i et eventyr nå? Tenk bare hvordan det blir, når vi er rette ektefolk!

Gitt at en prest vil vie oss, etter at han har lest avisartikkelen.

La morgendagen bekymre seg for seg selv. Og vær glad! :) :) :)

- Herregud og Månebarn -