5. jan, 2018

Varsellamper og andre lamper

God morgen! Enda det blir litt feil. Klokken er over tolv, og det er teknisk sett ettermiddag. Det er morgen for meg, da, som sover til langt på dag. Det gjør jeg fordi jeg aldri sovner når jeg går og legger meg. Men syv timer senere. Det er standard, og det er ikke noe å gjøre med det. Det handler ikke om at jeg sover til langt på dag, heller. Har jeg hatt en søvnløs natt natten før, er jeg ikke garantert å sovne før 5 neste natt. Da blir jeg ganske oppgitt. Og så begynner jeg å hallusinere. Men det er egentlig bare gøy. Og det som foregår på innsiden av øyelokkene, er ofte en god indikator på at jeg snart kommer til å sovne. Jeg ser ikke skumle ting eller noe jeg kan sette ord på. Det er non-figurativt og i sort, hvitt og grått. En gang så jeg noe som liknet på vindusviskere med begge øynene. Men det jeg vanligvis ser, kan minne litt om fraktaler. Hvor jeg zoomer lenger og lenger inn på et bilde. Jeg har også sett figurative bilder, selv korte tegnefilmer. Men det er i en helt annen kategori, og skjer veldig sjeldent. Sist det skjedde, sov jeg med Himmelmannen. Det er det jeg kaller «tankesex», hvor jeg og Jesus er så tett koblet på hverandre, at han deler sine innerste tanker med meg, i form av bilder.

Når jeg får det jeg omtaler som visuelle beskjeder, bilder som skal fortelle meg noe, er det på en annen måte enn hallusinasjonene. Det er liksom bare et bilde i hodet. Ikke et show med innsiden av øyelokkene som lerret. Disse får jeg ganske mange av. Noe av det deler jeg med dere. Noe av det tegner jeg – og deler med dere. Men det har blitt dårlig med tegning de siste månedene. Enda jeg har bilder i hodet jeg gjerne skulle hatt ned på papir.

*får en telefon fra Tove, som mener jeg er savnet i Sandvika* *drar til Sandvika, og fullfører innlegget senere*

Yes, da var jeg hjemme. Etter noe som potensielt kunne blitt en katastrofekrise. I Sandvika tok jeg livets desidert siste røyk. Og jeg ble så dårlig. Jeg har bein som ikke fungerer på en god dag, men nå var de så håpløse etter kreftpinnen, at jeg nesten vurderte å hoppe inn i en taxi for å bli kjørt de femti meterne fra togstasjonen og hjem til døren min. Magen slo også krøll på seg, og jeg måtte låne to toaletter på hjemturen. Men det gikk bra. Jeg kom hjem, og tok meg et stort glass vann. Nå har jeg plassert meg i sofaen, og akter ikke å flytte meg herfra på iallfall en time.

I kveld kommer Alex på besøk. Vi har avtalt å møtes for å se flere episoder av Stranger Things, som er noe vi driver og gjør sammen. Jeg er ikke en dårligere vertinne enn at jeg lager middag til oss. Da jeg spurte hva herren ønsket å spise, foreslo han pasta carbonara. Mine pastakunnskaper er ikke de beste, men jeg gjettet riktig da jeg spurte om det var pasta med kjøttdeig og tomatsaus. Så mellom kafébesøket og nå, har jeg vært i butikken og kjøpt det jeg trenger til middagen. Men jeg fikk Alex til å kjøpe mozzarella. Jeg får satse på at førligheten i beina kommer tilbake, før jeg begynner å lage mat.

Mitt forhold til sigaretter er ikke noe jeg er stolt av. Jeg har røyket av og på siden jeg var 15. I dag tok jeg den første røyken på rundt en måned. Og jeg fikk et glitrende bevis på i hvor stor grad kroppen tar skade av det. Det er ikke det at jeg ikke var klar over at røyk forverrer MS-plagene mine. Men jeg tenkte vel at én sigarett ikke ville gjøre den største skaden. Det gikk jo bra, og jeg kom meg hjem uten store traumer. Men beina har ikke vært så avskrudd på lenge. Hvis jeg har litt fornuft og vett i skolten, vil opplevelsen i dag hindre meg i å ta flere siste røyk. Det er jo galskap, når man tenker på det. Og den ene røyken i dag var ikke noe god, engang. Nei altså. Dette klarer jeg meg fint uten!

Så har jeg noe annet å dele – som ikke er det mest interessante i verden. Iallfall ikke ifølge Alex. Men jeg hentet denne lampeskjermen på posten i går. Dette rosemønsteret har jeg på flere ting i leiligheten min. Duker, kopper, tallerkener og lysestaker, for å nevne noe. Og nå også en lampe. Den passer når sant skal sies helt utmerket her. Selve lampefoten er fra IKEA. Skjermen som fulgte med gav jeg bort på finn, etter at flere rundt meg sa den var stygg. Personlig syntes jeg ikke det. Men denne nye passer mye bedre til helheten. Noe jeg driver og vurderer, er å skaffe meg en lysekrone i alle regnbuens farger, som skal henge over spisebordet. Det vil bli litt kitchy, men finner jeg den perfekte lysekronen, tror jeg faktisk jeg skal gjøre det. Da må jeg ha en elektriker her som fikser strømmen. Kroken spisebordet står i, er veldig hvit. Så en fargerik taklampe vil nok være midt i blinken. Dessuten vil den matche blikkfanget, altså bildet av Jesus dere skimter i bakgrunnen på bildet her.

Nå må jeg snakke litt med Jesus. Takke ham for at det som kunne blitt en katastrofekrise tidligere i dag, bare ble en varsellampe – og en motivator for å holde meg unna kistespikerne. Jeg tror ikke jeg skal regne ut hvor mye penger jeg har brukt på røyk oppigjennom. Men heller gi meg selv et klapp på skulderen fordi det nå er helt slutt. Jeg ønsker dere en kjempefin fredagskveld. Og sender klemmer og gode tanker. Takk for meg!

- Månebarn