10. jan, 2018

Baller av energi

Akkurat nå chatter jeg med en ukrainsk mann som påstår han er Jesus. Han sier han har kommet tilbake til verden for å redde livet mitt. For et par år siden ville jeg vært solgt, og begynt å planlegge bryllup. Ikke like mye nå. Men det stemmer at jeg planlegger bryllup. Bare ikke med ham. Men med mannen på bildet. Han som fyller hver celle i kroppen min med sitt guddommelige lys, med den kraften som oppreiste ham fra de døde, med selve materialet Universet består av – kjærlighet. Men hvem vet, kanskje har jeg kommet over Jesus i kjøtt og blod. Det er bare det at jeg ikke får de vibbene av ham. Slike vibber har jeg fått av et utall menn. I siste omgang var det Alex. Det gjør jeg strengt tatt fortsatt. Men er fornøyd med å leve i uvissheten – og ha en mann i livet mitt som ikke lar seg definere, men som fremskaffer søte gudfeldigheter og sammentreff av den mirakuløse typen.

Jeg har gjort en avtale med Gud. Om noen dager tar jeg en ukes pause fra å skrive blogg. Jeg trenger å jobbe med noe som nesten er litt problematisk. Det handler om min evne til å være i øyeblikket, og nyte de gode tingene jeg får av Gud – uten å føle behovet for å dele alt som skjer med dere. Jeg skal la tingene skje, og utsette å fortelle om det til bloggfasten er over. Men jeg får lov til å skrive om det som skjer. Jeg skal skrive på et dokument som jeg poster når uken er over, hvor jeg har skrevet litt hver dag. Guden lover også at når jeg går inn i fasten, vil jeg etterlate en «varm potet». Så kan han ikke fortelle meg mer enn det, og lar meg sitte her og dagdrømme om hva denne «poteten» kommer til å være.

Nå sitter jeg i den rosa sofaen. Bildet tok jeg nå nettopp, og syntes det var så fint at jeg velger å dele det med dere. Jeg er ikke en flittig bruker av Snapchat. Men jeg liker de morsomme filtrene. Alt med englevinger går rett hjem hos meg. Jeg har ikke den beste hårdagen i dag, men det kan dere se bort ifra. Jeg har jo en glorie(!) Det er faktisk flere spirituelle mennesker som fysisk har sett en glorie rundt hodet mitt. Ja, for det fins folk som ser slike ting. Personlig hender det at jeg ser auraer. Jeg har nok latente psykiske evner, og skulle jeg ønsket det, kunne jeg nok gjort det godt som healer. I Qui Gong og Thai Chi jobber man med å få flyt i energiene i og rundt kroppen. Man holder håndflatene mot hverandre med noen centimeter avstand, og kjenner på en «energiball». Noen har problemer med å få frem denne ballen. Jeg klarer det helt uanstrengt. Ofte når jeg ber eller mediterer, sitter jeg der med energiballen min. Det kan nesten sammenliknes med motsatt magnetisme. Men kjenner fysisk at det er noe der.

Da jeg var 14 gikk jeg og en venninne på Qui Gong. Dette var lenge før Gud, Jesus eller noe som helst åndelig var et tema i livet mitt. Jeg og venninnen min var de eneste barna på kurset. Og læreren vår var imponert over hvor lett disse øvelsene gikk for oss. Det var flere av de voksne som ikke kjente på noe som helst, da vi skulle lage disse ballene av energi. Men det gjorde jeg. Læreren, som het Reni, sa det ofte er lettere for barn å komme i kontakt med chi’en sin. Jeg var borti den samme disiplinen for et par år siden, på katolsk sommerleir. Da skulle vi også lage denne ballen av energi. Folkene i gruppen stod og klappet og gnidde håndflatene mot hverandre lenge, uten nevneverdig resultat. Min «ball» kom bare jeg plasserte hendene i riktig posisjon – no clapping needed.

De som leser denne bloggen er nok vant til det meste, når det kommer fra meg. Alt fra å være kåt på Satan til å prøve å gå på vannet. Når jeg skriver om energi – eller chi – er ikke dette vanvittig sprøyt fra en gal person. Alt er i bunn og grunn energi. Personlig mener jeg denne kraften er kjærlighet. Kjærlighet som en substans. Det finnes spirituelle mestere som håndterer denne substansen på de mest utrolige måter. Noen kan sette fyr på en papirbit ved hjelp av slike energiballer. Andre kan meditere så hardt at de leviterer. Det finnes mennesker som kan se med sitt tredje øye, enda de to fysiske øynene er dekket av flere lag med lystett og ugjennomsiktig stoff.

Det fins også en gutt som vier livet sitt til å sitte og meditere. Han er noen år yngre enn meg, og lar seg sjeldent intervjue. Kallenavnet verden har gitt ham, er Buddha Boy. Det er mange som tenker han er Buddhas reinkarnasjon. Jeg avslutter med et klokt sitat fra ham:

«Det er bare én måte å redde verden på, og det er gjennom spiritualitet».

Månebarn