12. jan, 2018

Queen

Dokumentet hvor jeg skriver samtaler med Gud, heter på nåværende tidspunkt «Enhjørningen». Men jeg er litt usikker på om det er hva siste del av Bønneloggen skal hete. Det forrige dokumentets navn kom til meg etter hvert, når jeg hadde skrevet noen sider. Det heter «Samadhi», og spiller på forestillingen om at jeg har kommet til Himmelen uten å dø først. Der er jeg fortsatt. I en tilstand av flyt, synkronisitet, ferdiglagte gjerninger, gudfeldigheter og metafysiske Kakestykker – som bare er fem ulike uttrykk for nesten samme ting. Måten å vandre på en slik sti, er noe jeg er ekspert på. Jeg må månebarne, hvor jeg bruker ordet som et verb.

Nå føler jeg meg litt søt. Jeg har på meg en sort tights med katteansikt og -ører på knærne. Genseren er hvit med stripete armer. På genseren står teksten «Please call me queen», med en liten krone over Q’en i «queen». Det er ikke ofte jeg går i sort. Men når jeg først gjør det, blir det alltid noe bra. Tenkte å ta på hvite vinterboots og den hvite boblejakken med kaniner på, når jeg snart går ut i kulda. Så da vil jeg ikke være overveiende sort. Katteøynene på knærne er for øvrig gule.

Planen i dag er først å gå på postkontoret på Lysaker. Jeg må hente noe jeg bestilte i et svakt øyeblikk, i midten av desember i fjor. Når du bestiller ting fra Asia, tar det ofte flere uker før det kommer i posten. Mitt problem er at jeg bestiller klær og sko i sovepillerus. Så husker jeg det ikke dagen etter, før jeg sjekker mailen min. Da blir jeg en blanding av opprømt og oppgitt, og lover meg selv å enten slutte å ta sovepiller, eller å aldri bestille noe mer fra nettet, noengang igjen. Men skal jeg være helt ærlig, tror jeg ikke noen av de alternativene er gjennomførbare.

Dere vet jo hvor vanskelig det er for meg å sovne, når jeg går og legger meg. At jeg kan ligge våken hele natten og vente på søvnen. Sovepiller med benzo er ofte det eneste som slår meg ut, så jeg sovner. Men det er ikke bra i lengden, og kan på sikt gjøre meg senil. I beste fall veldig impulsiv mens pillene har effekt. Jeg tar andre piller også, som gir en viss innsovningseffekt. Men det er pillene med rød trekant som funker best. Så sier dere kanskje «Har du prøvd [absolutt alle tips for å sovne]?». Tro meg, jeg har prøvd alt.

Men når sant skal sies, lider jeg ingen nød. Jeg sovner (stort sett) alltid til slutt. Hvis «til slutt» er klokka 11 neste dag, får det bare være sånn. Etter slike netter, har jeg ofte veldig interessante drømmer. Og mens jeg ligger der, har jeg jo meget hyggelige møter med min husbond slash forlovede. Det er de søvnløse nettene som gir de beste samtalene. Det er i den nattlige kontemplasjonen at de mest intense fornemmelsene av kroppslig nytelse finner sted. Jeg hadde ikke kjent Gud så godt som jeg gjør, hadde det ikke vært for alle de søvnløse nettene.

Uansett, da. Dette var en lang digresjon. Jeg drev jo og fortalte om planene mine for dagen. Hvis jeg drar hjemmefra ganske snart, for å gå på posten, rekker jeg å komme hjem og legge fra meg det jeg har hentet. Jeg tror det er sko. Blir styrete å ta med en stor pakke til Sandvika, hvor jeg skal møte en venninne etterpå. Vi har en kaffedate på Espresso House på Sandvika stasjon. Dette er en søt jente jeg ble kjent med på høsten i fjor. Vi har hengt litt sammen, og enda vi ikke kjenner hverandre så godt enda, føler jeg det er en god relasjon, med fine samtaler og hyggelige treff. Er veldig glad jeg møtte henne, og at hun tåler at jeg er litt annerledes. Personlig er hun ikke troende. Men viser forståelse for det jeg snakker om, uten at jeg bare føler meg gal. I samtale med enkelte gjør jeg det. Men ettersom jeg er veldig flink til å ordlegge meg og fremlegge min oppfatning av virkeligheten slik at det gir mening for selv den mest gompete gompen, er det faktisk ikke så ofte at den følelsen er tilstede.

Arrangementet i går var forresten utrolig bra. Det beste, følte jeg, var at kvelden ble åpnet med min yndlingssalme. Denne heter «Deg å få skode», og tenner alltid opp under den gode følelsen av å være hodestups forelska i Gud. Det var en herlig kveld i Gudens nærhet. Både jeg og venninnen min var kjempefornøyd med hele opplegget. Vi sang lovsang, ba til Gud og hørte på en tale av en kar fra New York, som jobber med å forene hele byer og alle kirkesamfunn i felles bønn for storbyene. Jeg ba også for enhet mellom katolsk og protestantisk kirke, og for alle som opplever overgrep fra psykiatrien. Dette var et veldig lavkirkelig arrangement, med henda i været, halleluja-stemning og en god del tungetale. Så langt fra den katolske kirke som du kommer. Men jeg er litt altetende når det kommer til uttrykk for kjærlighet til Gud – og koste meg veldig.

Nå må jeg gå. Pakken på posten henter ikke seg selv. Prøvde å få bestevenn til å kjøre meg. Men han var opptatt. Tror jeg skal ta bussen, som er noen meter nærmere huset mitt, enn det togstasjonen er. Jeg ønsker dere alle en kjempefin dag. Og ber om at dere må kjenne på glede, varme, håp og kjærlighet. Glem ikke hvor høyt Gud elsker dere, og at han setter kroner på hodene deres. Dere er tross alt sønner og døtre av en konge! 

Månebarn