12. jan, 2018

Kropp i forfall

God kveld verden. Månebarnet er litt fortvilet nå. De siste dagene har den fysiske formen vært svært dårlig. Jeg er frisk, og det er ikke noe galt med meg – utover den helvetstilstanden som multippel sklerose er. Men gangfunksjonen er på et veldig dårlig nivå nå. Jeg vet ikke om beina fungerer dårligere nå enn ellers, eller om det handler om at det er mer krevende å bevege seg, med et tykt snølag uansett hvor jeg går. I dag har jeg vært ute av huset to ganger. Og begge gangene jeg kom inn hjemme, var jeg så ødelagt at jeg ikke visste om jeg skulle gråte eller kaste opp. Jeg er fortsatt så sint på kroppen min at jeg nesten er kvalm. Det ligger en sjokolade foran meg på bordet, og det siste jeg orker å tenke på, er å spise den.

Denne dagen kan bare gå og legge seg! Greit nok, så har det skjedd fine ting. Jeg hentet disse nydelige støvlettene på postkontoret. Jeg tror de passer. Men da jeg skulle prøve de, var beina så kranglete at jeg ikke klarte å stikke foten ned i skoen. Tenker jeg impregnerer de og prøver å få de på meg en dag jeg ikke har løpt maraton (som er hvordan kroppen kjennes ut). Støvlettene er kjøpt inn med en spesiell jakke i tankene. Det er den lilla snowboardjakken jeg kjøpte høsten 2016. Den dagen jeg kjøpte den, forlot jeg mitt midlertidige hjem uten ytterjakke. Jeg hadde nemlig en sterk følelse av at det hang en jakke og ventet på meg på Fretex. Det gjorde det, og jeg fikk en jakke til sikkert tusenvis av kroner for en slikk og ingenting.

Det har skjedd en annen fin ting, også. Jeg møtte den søte venninnen min i Sandvika. Vi satt i rundt to timer og bare skravlet. Dessuten drakk jeg en chai latte, som heretter er min nye favoritt på Espresso House. Da kaféen stengte gikk vi sammen til matbutikken like ved stasjonen. Så fikk jeg handlet inn litt nødvendigheter. Blant annet kaffe. Det trenger jeg. I morgen får jeg nemlig besøk av min venn Fredrik. Det er han som var hyggelig og åpnet hjemmet sitt for meg, da jeg trengte et sted å bo i fjor høst. Han har skaffet barnevakt, og kommer på kaffebesøk for å se leiligheten min. Gleder meg veldig til å vise ham hvor koselig det er her!

*føler for å gråte*

Unnskyld at jeg er så depressiv, altså. Det er bare litt mye for meg. Kroppen min og jeg er ikke venner, nå i dag. Jeg synes ikke Universet er så hjelpsom, heller. Etter å ha hentet pakken på posten, skulle jeg ned fra Lysakerlokket til busstasjonen. Og hva var det som møtte meg? Begge heisene var i ustand! Dermed måtte jeg gå ned femten sett med trapper (ok, det er å overdrive. Men det var langt for meg). For å gjøre det enda hyggeligere, var trappene såpeglatte. På vei ned var det tre stykker som spurte om jeg trengte hjelp. Til slutt ba jeg en snill mann om å få låne en arm. Han geleidet meg ned de siste trappene, og jeg var oppriktig takknemlig.

Ja, det er en sterk impuls til å gråte. Jeg leser gjennom det jeg har skrevet, og synes strengt tatt synd på meg selv. Enda jeg er skikkelig sint, oppgitt, frustrert og irritert over at kroppen min sakte men sikkert skrur seg av, vet jeg hva jeg kan gjøre for å snu opp-ned på det sure trynet. Og det er ikke å drikke vin. Enda det hjelper. Nei, jeg trenger bare litt tid alene med Gud. Jeg lever i en virkelighet hvor det gode alltid veier opp for det vonde. Det er en balanse, Yin’ing and Yanging. Når skallet mitt forfaller og bare det å gå og hente seg et glass vann blir tiltak, er det alltid noe godt som kan snu om på nei-følelsen. Jeg tror jeg må takke for meg her på bloggen, og heller bruke resten av kvelden på han jeg giftet meg med.

En liten heads up; fra i morgen kveld eller natt til søndag blir det tyst fra meg i en uke. Det var Guden som utfordret meg til å kjøre bloggfaste. Jeg kommer nok til å skrive ett eller annet til dere etter arrangementet jeg skal på i morgen kveld. Men etter det hører dere ikke fra meg før neste helg. Jeg kommer til å skrive litt hver dag, da. Så poster jeg det når fasten er over. Frem til dere hører fra meg neste gang, håper jeg dere nyter reisen. Jeg må skru av tankene nå. Kanskje ja-følelsen kommer da. God kveld og god helg. Klemmer fra meg!