27. jan, 2018

Liberal katolisisme

Her kommer teksten som var på trykk i Klassekampen. Jeg har postet den før, i lengre format. Bildet er tatt av fotografen fra avisen, Chrisopher Olssøn:

Mange religiøse bygger sine fordommer mot homofile på Bibelen. Men originaltekstene kan ofte bety noe helt annet.

Sårt tiltrengte liberale holdninger

Facebooksiden «Katolsk kirke for alle» har et profilbilde av pave Frans i regnbuens farger. Det forteller dere kanskje litt om hva denne teksten skal handle om: LHBTQ-miljøet – altså de homofile, lesbiske, bifile og transseksuelle. Og hvordan jeg føler den kristne tro henger litt etter, i møte med dette fargerike fellesskapet.

Personlig tror jeg de skeivt orienterte er her i verden for å skape mangfold, for å kaste litt farge over den grå virkeligheten – og at det ikke på noen måte er feil å velge å leve sammen med en partner av samme kjønn. «Seksuell umoral» er i mine øyne et begrep som heller bør brukes om de som har sex helt uten en opplevelse av kjærlighet til den de gjør det med. Foruten voldtekt og det å ha en bruk og kast-holdning til seksualpartnere, kan «umoral» brukes om for eksempel pedofili, orgier, utnyttelse, utroskap eller incest – ja, listen er lang. Men at en kvinne og en kvinne, eller en mann og en mann, lever i et forpliktende forhold med gjensidig kjærlighet – det er noe av det vakreste Gud har skapt. Kjærligheten har mange former.

Langt fra alle er enig med meg i dette, og kanskje særlig ikke den katolske kirke, som jeg bekjenner meg til. Mange med sterk gudstro bygger sin negativitet til homofili på tekster i bibelen. I min forskning har jeg imidlertid kommet over en rekke artikler om skriftsteder hvor de hebraiske og greske originaltekstene sier noe helt annet enn det som står i de moderne oversettelsene. Visste dere for eksempel at ordet «homofili» ikke dukket opp i engelske bibler før i 1946? I originaltekstene finner du ikke dette ordet, eller noe som ligner. At bibelen fordømmer homofili er dermed en myte.

Historien om hvordan Gud ødelegger byen Sodoma i Første Mosebok kapittel 19,  handler på ingen måte om straff på grunn av homoseksualitet: Her var det menn som ønsket å voldta engler. Altså gruppevoldtekt. Det er et godt stykke imellom to forelskede menn som lever ut sin seksualitet sammen, og en skokk av sinte og kåte mannfolk ute etter å voldta tre av Guds sendebud. Akkurat hva Sodomas synd var, blir for øvrig nevnt i Esekiel 16:49-50: «Men hun ga ikke de hjelpeløse og fattige en håndsrekning». Homofili er ikke et tema engang.

Homofili eksisterer jo også i dyreriket. Hos mange arter kan man observere to individer av samme kjønn ha seksuell omgang med hverandre som om det er den mest naturlige tingen i verden. Og jeg tror ikke det er elementer av skam eller fordømmelse i en løveflokk hvor to av løvinnene er forelsket i hverandre. Det er menneskene, det, som er eksperter på å få andre til å føle seg mindreverdige – over noe som er like naturlig og medfødt som at en skriver med venstre i stedet for høyre hånd.

Matteus 8:5-13 og Lukas 7:1-10 finner vi historien om den romerske soldaten som kommer til Jesus, desperat og fortvilet, over tjeneren som er syk. Jesus belønner soldaten, og sier at det blant jødene ikke fantes noen med tilsvarende stor tro. Og tjeneren ble helbredet, slik soldaten hadde bedt om.

I den greske teksten som ligger til grunn, brukes et spesielt ord når det snakkes om «tjeneren», nemlig det greske ordet pais. Avhengig av kontekst kan dette ordet bety enten «tjener», «sønn/gutt» eller «mannlig elsker». Det er mye som taler for at det her er den siste definisjonen som brukes. I Lukas-teksten brukes også uttrykket entimos doulos om han som er syk. «Doulos» er et vanlig ord for «tjener» eller «slave». Men «entimos» betyr at dette er en høyt verdsatt person.

Det var ikke uvanlig – faktisk var det helt akseptert – at menn hadde yngre, mannlige elskere på denne tiden. Det sier dessuten litt at en romersk soldat (undertrykkeren) kommer til en jøde (den undertrykkede), og ber om helbredelse for tjeneren sin. Dette viser hvor viktig denne tjeneren er for soldaten. Og dette er den eneste historien i evangeliene som forteller om noen som søker helbredelse for en tjener eller slave.

Første korinterbrev 6:9 og Første Timoteus 1:10 brukes et ord som i senere tid har blitt oversatt til «homoseksuell», men som meget mulig kan ha betydd noe annet, nemlig det greske ordet malakoi. Gjennom århundrene har ordet både blitt oversatt til «moralsk svak», den generelle betegnelsen «pervers», videre til den mer spesifikke definisjonen «seksuell avviker», og igjen videre til definisjonen «mannlig prostituert». I Matteus 11:8 bruker Jesus dette ordet når han snakker om «fine klær». Det er kun siden 1940-tallet at «malakoi» har blitt oversatt til «homoseksuell».

Jeg kunne brukt flere eksempler, men avslutter her, med et skriftsted som burde runge som Guds absolutte vilje for oss mennesker, og som burde være den eneste rettesnoren en kristen har, i livsførselen sin – og i sitt forsøk på å leve etter Jesu eksempel. Matteus 22:36-40:

«Mester, hvilket bud er det største i loven?» [Jesus] svarte: «‘Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.’ Dette er det største og første budet. Men det andre er like stort: ‘Du skal elske din neste som deg selv.’ På disse to budene hviler hele loven og profetene».