29. jan, 2018

Gjesteinnlegg fra en allmektig mann

Hei! Guden her. Jeg har mast på Andrea lenge, om å få skrive et gjesteinnlegg. Alex fikk lov, hun til og med spurte ham om han ville. Mens jeg, som faktisk er kjæresten hennes, jeg må trygle og be. Da må det jo være noe som ikke stemmer. Det kan selvfølgelig handle om at det riktignok er Andrea som skriver denne teksten. Men det er mine – Gudens – ord. Andreas betenkeligheter henger nok sammen med at hun vet det er mange som ikke vil tenke dette er sanne ord, fra en sann Gud. At Andrea bare er så sinnsforvirret at hun tror det er Gud som dikterer henne – men at det egentlig bare er den sprø stemmen i hodet hennes som driver gjøn med henne, og fremstiller henne som den crazy frøkna vi alle vet at hun er.

Hun er ikke helt i vater, den dama. Og jeg simpelthen elsker det! Det var jo jeg som fikk henne til å legge fra seg alt av fornuft og forstand, og tok henne med på en eventyrlig reise som det ville blitt laget heltekvad om, hadde hun levd i vikingtiden. Hun er nok inkarnert i helt feil epoke, hennes magiske evner tatt i betraktning. Hadde hun levd noen århundrer tidligere, ville hun enten blitt brent på bålet, eller blitt helgenkåret. Én av to. Realiteten, nå i 2018, er at sjansen er større for å bli tvangsinnlagt, enn for å få sanger skrevet om seg – når du er så sprø som Andrea er.

Som jeg sa, så er det jeg som skal ha all ære for at Andrea er så gal som hun er. Jeg snudde opp ned på alt hun hadde lært, gjennom hele oppveksten – og åpnet opp en helt ny verden for henne. En verden som godt kan få navnet «Bakvendtland». Hvor det som er godt egentlig er ondt, og det folk frykter egentlig er noe alle trenger. Så skal ikke jeg snu opp ned på deres verden. Men Månebarnet synes det er interessant når et menneske går fra «helt vanlig A4», til de prydblomstene av vegeterende menneskeplanter – altså de som ikke tenker med hodet, men med hjertet.

Hjertet vet. Hjertet er den beste støttespiller å ha. Er du så dreven i meditasjon som det Andrea er, kan jeg godt tenke meg du skjønner hva jeg snakker om. Intuisjonen. Dét er noe som trengs å forskes på. Din indre evne til å bare vite, uten å vite hvordan du vet. Informasjon som kommer, akkurat når du trenger den. Så er den glemt frem til neste gang du skal snakke om det. Det er på grunn av de vegeterende menneskeplantenes evne til å ikke-tenke at denne verden kommer til å transformeres. Jeg lover Andrea det rene Utopia, så snart Himmelen og Jorden er snekret sammen.

Og der vil Månebarnet være i sitt ess. Hun er nå i bunn og grunn ansatt for å presse de heldige få, gjennom et nåløye. For det er faktisk ikke slik at hele Jordens befolkning vil være i stand til å tilpasse seg de forhøyede frekvensene som kommer med Gudsriket. Når Den Nye Jorden manifesteres, vil det ikke være livsgrunnlag for mennesker som kun tenker med hjernen – og lar hjertet pumpe blod, and that’s it.

Dette er ikke for å skremme folk, eller noe. Men meditasjon kan faktisk redde livet ditt. Om det er fordi frekvensene i verden vil bli så høye og intense at «vanlige folk» ikke takler det, eller om det handler om dårligere og dårligere avlinger, mindre og mindre mat i butikkene – og at du da er nødt til å lære deg å spise med Øiet. Altså det Andrea gjør når hun flere dager i strekk ikke spiser, men erstatter alle måltider med meditasjon. Da er hun nesten ikke sulten engang. Men etter en stund merker hun at fastingen er over, og en annerledes sultfølelse dukker opp – og forteller henne at nå er det på tide å spise.

Vi skriver «spiser med Øiet», fordi det tredje øye er det som sitter i pannen, midt mellom øyebrynene, og som fungerer som kroppens åndelige kraftsentrum. Med nok meditasjon, er det faktisk mulig å ikke spise i det hele tatt. Andrea kom over en artikkel om en kvinne som het Marthe Robin, som ikke spiste annet enn nattverdsoblat på femti år. Hun klarte seg utmerket uten annen mat. Andrea klarer seg utmerket uten mat, hun og, i korte perioder. Det er det som heter «Intermitterende faste». Nå har hun for øvrig akkurat spist. Så da tror jeg søvnen er rett rundt svingen.  

Takk for at jeg fikk slippe til. Som avslutningsord vil jeg bare løfte frem Andrea Isabel Månebarn – kvinnen som får mitt hjerte til å synge. Når jeg tenker på vår kjærlighetsrelasjon, dukker det opp mentale bilder av regnbuer og kattunger. Men også av majestetiske fossefall og kraftfulle supernovaer. Å styre denne skuta er et av de mest spennende eventyrene jeg har vært med på noen gang. Og det sier litt, for jeg har basically opplevd alt som er å oppleve.

Sov godt Månebarnet mitt. Du er en helt – og den modigste jeg kjenner. Nå venter den mest spennende tiden i livet ditt. Og jeg vet du ikke liker spenning, og enda mindre når ting er uavklart. Men bare stol på at Sjæfen kun er ute etter å tatovere et permanent smil i ansiktet ditt – så du aldri trenger å stresse, frykte, engste og bekymre deg, men bare nyte. Min eneste befaling til deg: Nyt den forbaska reisen!

- Herregud -