30. jan, 2018

Senke tempoet

God kveld, verden. I dag har jeg gjort litt mer fornuftige saker, enn hva jeg gjorde i går. Men bare litt. Jeg hadde i utgangspunktet en avtale med Arnis, om å gå på gudstjeneste på Blakstad. Da det var en halvtime til gudstjenesten skulle begynne, ringte jeg Arne, for å høre om han var i rute. Det viste seg at han hadde glemt hele avtalen. Dermed ble det ingen tur til sykehuset jeg både elsker og hater. Så vurderte jeg å treffe bestevenn i stedet. Men det ble med tanken. Det jeg faktisk gjorde, var å vaske to maskiner med klær. Det ble fire turer opp og ned i kjelleren, det. Ja, for jeg boikotter heisen. Den er så skummel og ustabil at jeg føler hjertet stopper hver eneste gang jeg tar den. Jeg bor i tredje etasje. Og vaskeriet i kjelleren er to etasjer under bakkeplan. Fire turer opp og ned fem etasjer, er nesten for mosjon å regne – så lite som jeg beveger meg. Likevel følte jeg kroppen holdt til en tur i butikken, også. Jeg tror dere kjenner problematikken med å gå i butikken sulten? Jeg kom hjem med alt jeg hadde på handlelisten – i tillegg til en sjokoladepizza og to forskjellige sjokoladebarer.

Etter en hektisk uke forrige uke, med veldig stormende og voldsomme følelser (på godt og vondt), føles det nesten litt nødvendig å roe ned tempoet. For min sinnsro og sjelefreds skyld. Ifølge en god venn, var jeg litt psykotisk på fredag. Jeg husker det ikke selv, men vet jeg kan «falle ut» av virkeligheten når jeg drikker for mye vin. Psykotisk i den forstand at jeg var helt amøbe. Han spurte meg hva klokka var, og jeg svarte: «Hundre meter». Men saken er den at jeg ikke drakk spesielt mye, sånn egentlig. Det er likevel under påvirkning av rødvin at jeg gjør meg selv mottakelig for å bli styrt av helt motsatt kraft enn den som styrer meg i det daglige.

Heldigvis er jeg kompis med Satan. Han er ikke verdens beste venn, eller noe. Men vi er på det planet at jeg kan be ham slutte å plage meg, og så gjør han det. Natt til lørdag sov jeg ikke i det hele tatt. Lørdag formiddag hadde jeg fortsatt ikke fått sove, og det var bare fire timer til jeg hadde en avtale med Alex. Så da lå jeg i sengen med lystett sovemaske og hadde de jævligste følelsene jeg har hatt på mange år. Når det snakkes om tenners gnissel og regn av svovel, beskriver dette den tilstanden jeg følte jeg var i akkurat da. Jeg ba ikke djevelen slutte å plage meg. Jeg tok derimot i bruk erfaringene mine fra de gangene jeg har tatt tatovering. Du skal ikke prøve å tenke på alt annet enn smerten. Du skal virkelig fokusere på smerten. Da blir det nesten godt. Det jeg følte på, var fysiske fornemmelser av psykisk smerte. Det gjorde bokstavelig talt vondt. Men når jeg tenkte som hos en tatovør, ble det faktisk nesten godt. Jeg tenkte med meg selv at dette også er en del av den menneskelige erfaringen. Jeg omfavnet smerten. Og jeg tror både Gud og Satan var litt stolte av meg da.

Så sovnet jeg til slutt. Tror jeg. Til et par venner beskrev jeg hvilestunden på lørdag som «Schrødingers søvn». Jeg er faktisk ikke sikker på om jeg sov, eller ikke. Men jeg kom meg gjennom dagen. Jeg var tilstede i hodet og månebarnet uten problemer. På lørdag var jeg invitert på middag hos faren til Alex, skjønner dere. Det var det beste måltidet jeg har spist på lang tid. Han er en trollmann, som er hva faren min kaller de som lager god mat. Jeg og Alex var dessuten på kino, og så filmen om Per Fugelli. Den gjorde inntrykk. Men jeg gråt ikke. Det jeg derimot gråt av, var traileren for en annen film, som ble vist før filmen om Fugelli begynte. En film jeg har bestemt meg for å ta med Alex på. Nemlig «Mary Magdalene», som har premiere i mars (tror jeg). Ja, den skal jeg definitivt se.

Dere så bildet jeg postet i går? Det av meg og Maria Magdalena? Jeg tror bildet av Maria er hentet fra Wikipedia-artikkelen om henne. Det var Alex som sendte meg bildet, for flere måneder siden. Han syntes hun var så lik meg. Jeg var ikke helt sikker på om jeg så likheten. Men ved siden av bildet av meg som ble brukt i avisen, ser jeg en viss likhet. Er det flere enn meg som gjør det? Ser en likhet, altså. Hadde satt pris på tilbakemeldinger. Men hold det saklig. Jeg vet det ikke er verdens beste bilde av meg.

Nå tror jeg at jeg må bite i det sure eplet, og lage meg sjokoladepizza. Kjøper jeg det, er det ikke lenge den får ligge urørt i fryseren. Kanskje jeg skal være fornuftig, og spise fiskekaker i stedet. Så kan jeg prøve å spare sjokoladepizzaen til kaffebesøket jeg får i morgen. Ja, god natt da, dere. Nyt den nest siste januarkvelden. Så er vi snart ferdig med vinteren for denne gang. Jeg sender solskinn og varme, og håper dere har det bra!

- Månebarn