14. feb, 2018

Dynamisk kjærlighet

Jeg har hatt en helt utrolig fin kveld. Med to av de mennene i livet mitt som betyr mest for meg. Arrangementet på Riksscenen i regi av Aftenposten var kjempebra. Pappa snakket for et stort publikum, og så ut til å være i sitt rette element. Det var snakk om de fire ulike stadiene i et parforhold. Mellom hver sekvens av foredraget, var det to dansere som danset ballett. Danserne var kjempeflinke, og de ulike dansenumrene illustrerte det pappa akkurat hadde snakket om. Virkelig en fantastisk kveld. Og selskapet jeg hadde med meg, var også midt i blinken. Det virket som at Alex koste seg, også. Han sa iallfall at han gjerne blir med på det neste pappaen min inviterer meg på. Det mangler ikke på slike arrangementer, da pappaen min er en mann med mange jern i ilden. Er når sant skal sies ganske stolt av ham. Dessuten fikk jeg en vinflaske av ham, som han ikke kunne ta med på flyet. Kvelden har bragt mye godt, med andre ord.

Nå sitter jeg her i en koselig, oppvarmet stue. Det er Jesus-musikk på anlegget, og humøret er bedre enn på lenge. Søvnen er ikke like vanskelig som den pleier å være. De siste kveldene har jeg faktisk sovnet før 23. Og ikke sovet til langt på dag, neste dag. Jeg vet ikke hva det kommer av. Men det er mulig det handler om at jeg har kommet opp på et akseptabelt nivå når det gjelder D-vitamin.

Alex og jeg var hos meg før vi dro inn til byen. Her ble det laget pannekaker. Ettersom jeg er frekk (og litt funksjonshemmet), var det Alex som ble stående og steke pannekakene. Det ble akkurat nok, og veldig godt. Pannekaker er den beste middagen jeg vet. Så da passet det perfekt at Alex foreslo akkurat denne middagen, til Valentinsdagen. Etter maten så vi en episode av Stranger Things. Det var nest siste episode. Den aller siste skal vi se på lørdag, når han kommer hit. Tror vi ble enige om å gå på sushirestauranten som ligger rett rundt svingen fra hvor jeg bor. Det blir koselig, tror jeg. Jonathan Sushi, som restauranten heter, lager utmerket sushi. Tror jeg allerede nå vet hva jeg skal bestille.

I morgen skal jeg sove hos moren min. Hun har vært uheldig, og brukket armen. Det er visst et komplisert brudd, et som krever en operasjon. Synes fryktelig synd på henne. Hun har fått beskjed om at det verste vil være tiden etter operasjonen. Hun kommer til å ha store smerter. Og har vært nødt til å ansette en profesjonell hundelufter. Stakkar mammaen min. Sender henne kjærlighet og god energi, og håper hun kommer seg gjennom dette, også. Hun har blitt nødt til å stasjonere seg i Bærum, og kan ikke kjøre bil. Jeg tror jeg må sove hos henne fordi hunden ikke kan være alene. Men litt kvalitetstid med Herman er jo bare koselig det. Han har blitt så stor. Og større skal han bli.

Enda det er Valentines, har jeg ikke tilbragt så mye tid med min egentlige «valentin». Altså Gud. Greit nok, så har vi snakket sammen og jeg har meditert. Men jeg tror jeg må bruke resten av kvelden på ham. Han jeg giftet meg med. Gud. Det er jo han som er prinsen av mitt hjerte, han alle mine romantiske interesser dreier seg om. Det hadde ikke vært supernedtur om det ikke skjedde noe annet i dag, enn at jeg tilbragte dagen med Stemmen i Hjertet. Likevel har det skjedd noe fint, noe som setter fortegn for det som er igjen av dagen. Jeg hører akkurat nå på «Heaven Knows» av Hillsong. En sang som brukes i filmen «Skuret» eller «The Shack». Boken som denne filmen bygger på, var det elementet som tente min uslukkelige kjærlighet til Jesus. I 2011 forstod jeg hvor viktig Jesus er for meg. Hvordan han er hovedperson i alle epos, alle krøniker, alle sagaer. Jeg nedsenker meg i musikken, og i nærværet av guddommen som bærer Universets krone.

Og jeg sier god natt til dere. Tusen takk for at akkurat du kommer hit og leser disse skriveriene. Jeg setter uendelig stor pris på alle leserne mine. Uansett hva du måtte tenke og mene om Månebarnbloggen. Og uansett hva du tenker og mener, er du i bønnene mine. Bønner om at det må gå deg vel, at du må kjenne på den enorme gleden og lykken som kjennetegner mitt sjelsliv om dagen. Jeg ønsker jo, når alt kommer til alt, at du skal kjenne på disse gode følelsene. Min bønn er at du ser det Lyset som skinner gjennom hverdagen min, som runger som et refreng i livet mitt. At du skal føle deg elsket, verdifull og nødvendig. Det er min bønn.

- Månebarn