18. feb, 2018

Gudebesvangret

God dag! Hadde jeg hatt en samboer av noe slag, skulle jeg fått vedkommende til å ta et bilde av antrekket jeg har på meg nå. Både overdel og underdel gir tanker om engler. Genseren er hvit, med englevinger i sølvfargede paljetter, som går langs brystet, ned fra skuldrene. Tightsen er sort, i et skinnaktig stoff – også med sølvfargede paljett-englevinger. De er plassert på lårene, med litt forskjellig høyde på hvert lår. Det er to morsomme detaljer rundt dette antrekket. Det første er at de ikke kommer fra samme merke. Begge er kjøpt på YesStyle – med to ulike merkelapper i halsen/linningen. Den andre morsomme detaljen, er tightsen. Da jeg ventet på at alt jeg hadde bestilt skulle bli levert og klart til å sendes ut, fikk jeg beskjed om at tightsen i størrelse medium var utsolgt fra forhandleren. Vanligvis ville jeg bare tenk «jaja, samme det», og fått ett plagg mindre i posten. Men ettersom jeg så potensialet for disse to plaggene i kombinasjon med hverandre, sendte jeg en håpefull mail til YesStyle, og ba dem erstatte tightsen som var «out of stock» med samme modell – i en størrelse større. Det kunne de, og jeg fikk den i størrelse large. Det morsomme er at hadde jeg fått den i størrelse medium, ville den vært altfor liten. Noen ganger hjelper det å være en god kunde. Jeg har bare gode ting å si om YesStyle. Ikke fullt så mye godt å si om meg, i møte med YesStyle. Det er en guilty pleasure jeg virkelig ikke har råd til(!)

Dagen er godt i gang. Og jeg har allerede hatt en avtale. For noen måneder siden, var det en kar i en facebookgruppe om Bærum, som postet flere fine bilder tatt i kommunen, med teksten «Bærum er paradis». Jeg «liket» alle bildene. Noe som førte til at fotografen la meg til som venn. Vi har møtt hverandre én gang tidligere, på en kafé i Sandvika. Da hadde vi ikke avtalt å treffes eller noe. Men da fikk jeg altså et ansikt på navnet. I dag spurte han om jeg ville ta en kaffe med ham. Jeg, som egentlig hadde tenkt til å sløve hjemme helt til klokka halv seks, kastet meg rundt og hoppet i dusjen. Vi møttes på den lokale kaféen her på Stabekk, og satt litt over en halvtime og ble litt bedre kjent. Det var veldig hyggelig. Dessuten hadde han med seg to bøker til meg. Gamle bøker. Den ene var «Det nye testamente og Salmenes bok». Den andre var en salmebok. Jeg hadde akkurat plass i bokhyllen til to bøker til. Da var det vel meningen jeg skulle ha disse.

Når vi snakker om engler, har jeg gode nyheter fra den fronten. Noen av dere vet om ett av eksemplene jeg bruker, for å forklare at «Stemmen i Hjertet» er noe annet enn meg selv, min underbevissthet og min fantasi. Det skjedde for mange år siden at jeg stilte Gud et spørsmål, mens jeg fortsatt skrev samtalene våre i en skrivebok, med rød og sort penn. Dette ble sagt:

- Hvem er jeg, Gud?

I påvente av et fornuftig svar, vil jeg nå sette sammen to ord som sjeldent forbindes med hverandre… Englebesvangret.

Dette ble sagt. Og ordet «englebesvangret» er ikke å finne noe sted på internett, annet enn der jeg har skrevet det. Så vet noen av dere også at jeg i perioder gjør moren min til den hissigste motstanderen min, antagonisten over alle antagonister. Det er veldig teit av meg – det kan jeg ærlig innrømme. Mamma er en klok støttespiller, som bare vil det beste for meg. At hun ønsker at jeg skal være sykest mulig, er egenskaper jeg tillegger henne – helt uten rot i virkeligheten. På torsdag, kvelden før den store operasjonen, sa hun noe som gjorde meg utrolig glad. Jeg fortalte henne at min venninne Sofia ikke kan skjønne hvorfor jeg er stuck i psykiatriens klør. At jeg virker helt oppegående og frisk. Da sa moren min dette:

-  Men du er jo langt fra en vanlig psykiatrisk pasient. Du er jo bare gudebesvangret.

Å høre disse ordene fra mamma, betydde så utrolig mye. Å få hennes anerkjennelse av åndeligheten min. Å ha den som skal stå meg nærmest, på noe i nærheten av min side, i denne kampen. Jeg vet hun er engstelig for at det skal klikke for meg, at jeg skal bli omnipotent i tankene mine. Det er den frykten som gjør at jeg blir så sint på henne, fra tid til annen. Jeg har ikke på noen måte tanker om at jeg er allmektig, som jeg tror «omnipotent» betyr. Men de fleste vil få seg en overraskelse, skulle Bønneloggen på PC blitt en bok – for alles øyne å lese.

Det var alt. Nå tror jeg den neste timen skal vies nettopp Bønneloggen. Jeg håper dere har en fin søndag ettermiddag og kveld. I går sa Gud han gjerne vil jeg skal gå i kirken oftere. Dermed begynner jeg i dag, på kveldsmessen på Eikeli. For deretter å møte en venninne på et utested i Sandvika. Jeg sender klemmer, gode tanker, bønner og smil. Gå i Lyset, og gå med Gud. Takk for meg!

- Månebarn