21. feb, 2018

Totalavhold

Måtehold er en fin ting. Men når det ikke går, er total avhold det mest fornuftige. Slik lyder det siste jeg har skrevet i Bønneloggen. Det som ble sagt før dette, var at Gud brukte Alex til å formidle at jeg kanskje burde bli avholds – når det gjelder alkohol. Jeg forstod at det ikke var snakk om et «kanskje» her. Men at Gud beordrer meg til å slutte å drikke. Rett etter at den avgjørelsen var tatt, åpnet jeg Spotify. Og en sang ved navn «Never going back» var det første som spilte. Den neste sangen het «Water to wine». Enda jeg er glad i vin, tror jeg at jeg må gjøre som Guden befaler – og holde meg til vann. Jeg kan drikke vin igjen, når det er vinen Jesus selv har skapt ut av skittent vaskevann. Dermed er sjansen stor for at jeg ikke vil drikke mer vin i dette livet.

Grunnen til at jeg går dette skrittet akkurat i dag, er noe som skjedde i natt. Det har vært lett å ty til vin, når innsovning etter et par glass er sånn cirka femti ganger lettere enn ellers. Å bruke syv timer på å falle i søvn er ikke uvanlig for meg. Men med vin innabords, sovner jeg uten problemer. Det er bare det at jeg slutter å fungere, når jeg blir full. Eller, jeg fungerer. Men det er ikke jeg som står bak spakene i kontrollsenteret i hjernen min – i beruset tilstand. Jeg gir tøylene til en annen, en som ikke nødvendigvis har mine beste interesser i tankene. I natt skjedde det noe som kunne ha vært en katastrofekrise. Jeg «fremmet» et innlegg på facebooksiden min. Det er betalte annonseringer, en funksjon facebook tilbyr når du har en «side» der. Beløpet som ble brukt, var under en dollar. Dermed er det ikke den største skaden skjedd. Men det kunne som jeg sa, vært en katastrofekrise. Jeg tror ikke forsikringen min dekker tankeløse øyeblikk av ukritisk pengebruk.

Guden forklarte at denne hendelsen ikke var noe annet enn en oppvekker. For det har blitt noen glass for mye, den siste tiden. Hvor den eneste grunnen til at jeg drikker, er å få slippe den syv timer lange innsovningen. Sett i lys av det som nesten skjedde i natt, gir totalavhold ganske mye mening. Jeg kan nesten se det som et offer, en takkegave fordi det ikke gikk verre enn det gjorde.

En annen ting, er jo ekteskapet med Gud. Det er jo slik at nonning og alkohol egentlig ikke har så mye med hverandre å gjøre. Å legge bort drankertendensene virker som noe ganske selvfølgelig – tatt livsstilen jeg velger i betraktning.  Jeg har vært avholds over lange perioder tidligere. Det er ikke slik at jeg ikke kan gå på fest uten å drikke. Den barrieren er forsert for lengst. Jeg har vært avholds tidligere, for andre grunner enn de som foreligger nå. Hovedgrunnen nå, er at antagonisten tar over kontroll og styring, når jeg blir full. Så er det Stiftseremittregelen også, da. Jeg tror ikke den snakker om totalforbud mot alkohol. Men å drikke seg full for å få sove, stemmer nok ikke helt med regelen.

Over på noe langt hyggeligere, så har jeg veldig koselige planer for kvelden i dag. Jeg og Himmelmannen Alex har teaterbilletter. Forestillingen vi skal se, heter «Kafka på stranden». Dette er en av de beste bøkene jeg har lest, av den japanske forfatteren Haruki Murakami. Jeg er faktisk ikke sikker på hvordan jeg kom over denne forestillingen. Men det gjorde jeg heldigvis. Og sikret oss to billetter. Dette er egentlig to fortellinger som vikles inn i hverandre. Den ene hovedpersonen er en av de søteste litterære karakterene jeg har vært borti. Han heter Nataka, og har evnen til å prate med katter. Gleder meg til å se hvordan han blir fremstilt.

Jeg har ikke fått meg til å stå opp enda. Klokken er halv tolv, og jeg har hele dagen foran meg. Men veien ut av senga er tung og hard. En hel dag uten avtaler er en ypperlig anledning til å få gjort litt husarbeid. Men jeg klarer ikke få ut fingeren. Egentlig burde jeg sove mer, da jeg har vært våken siden før 8. Men det er noen tullinger utenfor som borer i asfalten. Dermed kan jeg nok bare glemme å få sove. Den lille djevelen på skulderen foreslår å drikke to-tre glass vin. Et forslag jeg avviser, idet jeg knipser djevelen bort med streng beskjed om å ikke prøve seg. Enda jeg prøver å ikke invitere ham inn, ved å drikke bort vettet, er det mye han kan si og gjøre for å kødde med meg. Jobben min er å ikke høre på forslagene hans.

Dette er jo en jobb alle har. Tegningen her skal illustrere den åndskampen som foregår hos de fleste. Det er noen år siden jeg tegnet den. Tematikken er nok velkjent, med en djevel og en engel – som drar oss i to ulike retninger. Jeg jobber aktivt med å høre på engelen. Det burde dere også. For å komme i kontakt med de gode kreftene, anbefaler jeg meditasjon. Jeg anbefaler meditasjon for det meste. Men det er bare meg. 

- Månebarn