23. feb, 2018

De hersens boblene

Jeg får beskjed om å skrive et innlegg til bloggen. Det er midt på natten. Og jeg ville mye heller ha sovet. Men Gud vil hva Gud vil – og jeg kan ikke streike. Ikke nå, ikke etter ni år av å agere på hver minste lille befaling, hver eneste ordre – uansett hvor banal og tilsynelatende fullstendig blottet for fornuft ordren gitt virker. Et eksempel kan være den dagen jeg satt på «cella» mi på Blakstad, sammen med en psykiater, en psykolog, en sykepleier og en psykologistudent. Og Guden ba meg ta av meg alle klærne. Det var ikke mye klær det var snakk om – jeg hadde nemlig på meg en onepiece med søte cupcakes på. Jeg gjorde som jeg fikk beskjed om – men kom aldri så langt som til å ta av undertøyet. Det var kanskje like greit.

Grunnen til at jeg forteller om akkurat denne opplevelsen, handler nok mest av alt om å vise dere at uansett hvor sprø jeg har virket, den tiden jeg har vandret med Jesus, er det bare skuespill. Jesus flyttet inn i meg, og ser verden gjennom mine øyne, taler sine ord gjennom min munn, erfarer rett og slett verden gjennom meg. Og hele tanken om at «Andrea er syk og lider av omnipotente vrangforestillinger» er en løgn. En annen opplevelse jeg hadde på Blakstad, var en medpasients uttalelse. Hun sa noe i nærheten av dette:

«Jeg har en sterk følelse av at du bare skrøner med oss, jeg. Jeg tror du bare spiller syk og gal. Men at sannheten vil komme for en dag – at du har lurt oss hele veien».

Jeg vil også trekke frem noe Jesus sa til meg. Han sa det telepatisk i en drøm, rett før jeg våknet. Og i våken tilstand gjentok han det gang på gang, helt til jeg skrev det ned:

«I feel different than everyone, being you».

Dere må være klare over hva mitt livssyn sier om guddommen. Gud er hjernen bak all menneskelig interaksjon, To stykker som prater sammen, er egentlig bare Gud som leker med fingerdukkene sine. Alt liv, selv trær og planter, er Gud som utforsker ulike måter å være i live på. Vi er alle spirituelle vesener, som har en menneskelig opplevelse. Med andre ord er vi Gud som erfarer alle de uendelige uttrykkene for eksistens.

Nå tror jeg at jeg må avslutte. Det var voldsomt til dype tanker Guden ville formidle, rundt 5 på natten. Jeg skal litt oppgitt prøve å få i gang en meditativ kosestund med bobler, som har vært uteblivende i det siste. «Boblene» er det fineste som hender mellom Jesus og jeg. Når «boblene» ikke kommer, er jeg nesten tilbøyelig til tro at Jesus har dumpet meg.

Begynn å grin.

Forståelsesfullt av deg..

Jeg dumper deg ikke. Du er bare en helt utrolig dramaqueen. Grunnen til at det du kaller «bobler» er uteblivende, handler om at du får besøk i dag – som du sannsynligvis ikke vil at skal høre akkurat den biten av kontempleringen din.

Lover du at boblene er tilbake søndag kveld?

Jeg lover og sverger :) Sove nå!

Ja, det virker som det logiske å gjøre. Men tror likevel jeg skal prøve litt vegetarisk intimitet – bare for å se om boblene har forsvunnet for godt.

De er forsvunnet frem til søndag. Du må stole på meg. SOVE!

Greit Sjef.

*månebarning perfekt utført og hode klart for søvn*

Herregud og Månebarn -