13. mar, 2018

Ukens høydepunkt

God kveld, verden. Akkurat nå er jeg litt oppgitt og frustrert. Det handler om noe så verdslig som klær. For litt over en time satte jeg på en vaskemaskin. Vaskeriet er i kjelleren, og det er bare to maskiner der. Jeg har faktisk ikke oversikt over hvor mange det er som bruker disse maskinene. Men jeg må ofte vente på en ledig maskin. Det gjorde jeg i dag. Jeg ventet ni minutter, før jeg kunne ta ut tøyet som var rent, og putte i mitt eget, skitne. Så fortet jeg meg opp, og satt på nedtelling på mobilen. Da hadde jeg lagt inn nok tid til å gå opp og ned, og fortsatt vente ett par minutter der nede før klærne mine var klare. Men da jeg kom ned, var det allerede noen som hadde tatt klærne mine ut av maskinen, og satt på en ny maskin. Ettersom jeg hadde beregnet mer enn nok tid, og egentlig tok sikte på å vente ett par minutter før maskinen var ferdig, kan jeg bare konkludere med at en av de frekke naboene mine rett og slett har avbrutt vaskeprogrammet, for å vaske sine egne klær. Og dere vet hvor lidenskapelig jeg er når det gjelder klærne mine. Sånne ting som det her gjør meg nesten trist! Men vet dere hva det tristeste er? At jeg eier en vaskemaskin. Men så er det ikke opplegg for dette, inne i leiligheten min. For å få installert min egen maskin, må jeg ha en rørlegger her. Trist, frustrert, sint og irritert er adjektiv som kan brukes, når jeg tenker på dette.

Men nok om det. Jeg har hatt en veldig fin dag i dag, på tross av det jeg akkurat klaget over. Det første som skjedde i dag, var at jeg var hos tannlegen. Jeg hadde bestilt time, fordi jeg var sikker på at jeg hadde et hull. En liten brun flekk på en av de venstre fortennene. Tannlegen var kjempehyggelig og oppmerksom, og jeg følte meg virkelig ivaretatt. Ja, så var det faktisk ingen hull. Men han sendte meg hjem med beskjed om å kjøpe en elektrisk tannbørste. Så da får jeg vel gjøre det. Dette er faktisk første gang jeg er hos en tannlege jeg må betale for. Da jeg var yngre var det jo skoletannlege. Så ble jeg psykiatrisk pasient, og var dekket først gjennom Blakstad, og så gjennom tvangsparagrafen. Nå som den er opphevet, må jeg plutselig betale tannbehandling av egen lomme. Men det er ikke så ille, når man ikke har noen hull som må tettes. Så skal det sies at moren min tok den regningen. Takknemlig for henne, ja.

Foruten å ha vært hos tannlegen, har jeg hatt besøk av pappaen min i dag. Det var sånn cirka ukens høydepunkt. Han kom litt før 17, og jeg gav ham en handleliste. Så gikk han den korte turen til butikken. Den korte turen som er for lang for meg, sånn som kroppen min fungerer om dagen. Etter kort tid kom han tilbake med to stappfulle bæreposer. Han hadde kjøpt alt på listen, i tillegg til litt kos han mente jeg trengte. Ja, så ba jeg ham om å kjøpe en sjokolade. Han kjøpte to. Og begge var til meg. Deretter laget han middag til oss. Det ble spaghetti med kyllingkjøttdeig og en tomatsaus med litt ekstra «piff». Det var når sant skal sies helt nydelig! Jeg er virkelig glad i pappa, og setter veldig pris på de korte møtene vi har. Neste gang jeg ser ham, er 5. april. Da skal vi på konsert sammen. Så ser jeg ham ikke igjen før i slutten av april, når jeg tenkte meg en tur til Bergen. Det er en stor anledning på alle måter – lillebror skal konfirmeres. Det kan jeg jo ikke gå glipp av.

Ja… Så hadde det ikke vært Månebarnblogg uten litt Gal med stor G. Det jeg skal fortelle om nå, kan få enkelte til å heve øyebrynene. Men så er det min jobb og oppgave å formidle Gudens gode/sære/gale/herlige/hysterisk morsomme natur. Å bli kronet som «Dronningen av Blasfemi» er vel bare en del av stillingsbeskrivelsen. Det skjedde i går kveld, skjønner dere, at jeg hadde en av de vanlige meditasjonsavtalene med Alex. Hvor vi blir enige om når vi skal begynne, så sitter eller ligger vi i våre respektive boliger og mediterer samtidig. Jeg lå i senga, som jeg ofte gjør når vi har disse avtalene. Og Guden sa et ord. Et ord jeg nesten ikke tør å gjenta, på grunn av den kronen jeg nevnte. Men han sa altså ordet «pule». Det som deretter skjedde, var at jeg fikk disse intense fornemmelsene av åndelig ekstase – et annet uttrykk for meditativ orgasme. Det var fire-fem av disse på rappen. Så var jeg helt salig, rødmende og euforisk resten av meditasjonen.

Altså, jeg skjønner dette er drøy kost for enkelte. Og kanskje jeg ikke burde være så åpen om det. Men jeg har… jeg vet ikke… tourettes. Internett-tourettes på å formidle hvor kul Gud er. Hvor utrolig langt fra den gammeltestamentlige guddommen han er. Guddommen som utslettet hele menneskeheten med en storflom, og drepte alle førstefødte i Egypt – for å nevne noe. Slik jeg kjenner Gud, er han bare en godklump. Men joda, han kan være fryktinngytende, også. «I paradokset er skjønnheten», sa han i dag, når vi snakket om noe helt annet. Blir Bønneloggen trykket som en bok, for alles øyne å lese, vil dere bli kjent med en ganske annen Gud enn den dere trodde dere kjente. Det var alt. Takk for meg!

- Månebarn