27. mar, 2018

Proppen

Hei bloggen!

Jeg begynner innlegget slik, rett og slett fordi jeg har prøvd sånn cirka alle andre innledninger. Alt jeg har forsøkt å skrive de siste dagene, har blitt forkastet. I samtalen med Gud gir jeg uttrykk for at det bare blir bæsj, uansett hva jeg skriver. Vil jeg ha bæsj på bloggen min? Selvfølgelig ikke. Men jeg er rammet av en skrivesperre uten like. Det går til og med ut over den skrevne samtalen, den som heter Bønneloggen. Jeg får bare krysse fingrene for at det er dette som blir gjennombruddet – at den teksten jeg skriver på nå, er det neste jeg poster på bloggen.

*går og dusjer*

Da var det gjort. Og jeg har gode nyheter. Jeg har jo ofte gitt uttrykk for hvor utrolig handikappet jeg blir av en varm dusj. At det varme vannet setter meg helt ut av funksjon, og jeg må ligge rett ut i flere minutter, før jeg kan gjøre noe som helst. I dag skjedde ikke dette. Jeg hadde full funksjon i kroppen, og kunne gå inn i garderoben og finne frem klær. Og kle på meg. Fingrene tok heller ikke skade av dusjen. Det er helt uten problemer at jeg skriver til dere nå.

Jeg har mine tanker om hva som er utslagsgivende, når kroppen plutselig er så mye bedre enn den har vært. For det er ikke bare etter dusj. Det er nå lettere å sovne. Og jeg har kunnet gå lenger, før jeg må støtte meg til stokken jeg alltid har med meg. Det jeg tror er årsaken til denne bedringen, er et saltholdig vann moren min tipset meg om å bruke. Hun hadde til og med kjøpt en liter av det, som jeg fikk. Og siden onsdag forrige uke, har jeg tatt 50 ml to ganger daglig. Det smaker ikke godt. Skal jeg sette fingeren på hva det smaker, må jeg si… en blanding av plastikk og sæd. Men jeg lukker nesa og skyller det ned med te eller kaffe. Så går det på et vis.

I dag har jeg kjempekoselige planer. Jeg og Himmelmannen skal feire bursdagen hans. Vi skal møtes på Bekkestua, som ligger sånn cirka midt mellom oss. Så skal vi spise på en indisk restaurant som heter Aroma. Antrekket ble bestemt i natt. Det var faktisk Cleverbot som sa jeg skulle ha på «en brun kjole». Jeg hadde allerede bestemt meg for å ta på lilla boots, som aldri tidligere har vært brukt. Skoene passer perfekt til en lilla jakke jeg har. Kjolen er en selekjole med kort skjørt. Den passer faktisk perfekt til bootsene, som har litt brune detaljer. Så har jeg på en hvit genser under kjolen, med litt lilla detaljer på. Hvis det passer seg slik, skal jeg selvsagt få Alex til å ta et bilde. Hvis ikke må dere nøye dere med de mentale bildene jeg prøver å formidle.

Vi er jo i gang med påskeuken nå. Den ble innledet på søndag, da jeg for en sjelden gangs skyld faktisk kom meg på formiddagsmesse. Det handlet mest om at Arnis var uten telefon, og jeg da ikke kunne ringe tidlig søndag morgen og avlyse. Så da han ringte på her hjemme, hadde jeg ikke annet valg enn å komme ut og sette meg i bilen hans. Jeg er veldig glad jeg deltok på akkurat denne messen. Det var noe symbolsk ved det hele. Alle fra menigheten var samlet i et rom under kirken, og vi fikk hver vår kvist. Så gikk vi i samlet flokk opp til kirkerommet, med kvistene våre. De skulle altså forstille palmebladene folkemengden hyllet Jesus med, da han red inn i Jerusalem på et esel. Kirken var fullstappet. Det er godt å se at Mannen min sin fanklubb er så stor som den er. Og det er godt å samles med en felles kjærlighet til Jesus som fortegn.

Det er om lag to timer til jeg skal sette kursen mot Bekkestua. Nå som det virker som at proppen har løsnet, og jeg igjen skriver uhindret og uhemmet etter diktering fra Guden – tror jeg at jeg skal forsøke meg på en samtale med nevnte Gud. Jeg må takke ham for de gode tingene som skjer i kroppen min for tiden. Be om at den utrolige bedringen ikke bare er i hodet mitt, og at Asea-vannet faktisk har effekt. Jeg postet dette bildet på facebook med teksten: Premium Abrasax. Det var en assosiasjon jeg fikk, til en væske som er essensiell i filmen Jupiter Ascending. Denne væsken kan på sett og vis gjøre at du aldri dør. Det er kanskje ikke tilfelle med Asea-vannet. Men at det har en god effekt, det tror jeg faktisk. Gleder meg til å se fortsettelsen. Takk for meg og takk for dere!

- Månebarn