30. mar, 2018

Wow-dagen!

For en dag det har vært! Jeg sitter fortsatt og skjelver, etter et av de sterkeste erfaringene av Hellig Ånd på lenge. Det er nesten så menneskemøtet i dag må fordøyes, før jeg kan klare å fortelle om det, så det gir mening. Men jeg gir det et forsøk. Det er ikke for ingenting at jeg skriver uten å tenke. Guden vil gi meg ordene, slik han alltid gjør. Slik han i aller høyeste grad gjorde i dag, når jeg snakket vel og lenge med en god venn av Kine. Kine, som jeg kaller «Bønnesvar». Vi satt i flere timer ute, på stamkaféen min. Først var det bare oss to. Det var veldig koselig, og jeg merket at jeg har savnet det blide fjeset hennes. Det blonde, krøllete håret så nesten ut som solen, som skinte strålende for oss.

Det skjedde noe pussig, da. Telefonen hennes gikk i svart. Hun fikk ikke til å skru på skjermen. Kine gikk inn på kaféen for å prøve å lade den, uten hell. Så kom hun ut igjen, og lurte på om vi kunne legge hendene på den, og be for den. Så det gjorde vi. Jeg foreslo å be til Jomfru Maria, som jeg har erfart at kan hjelpe, når elektroniske dingser slutter å virke. Dermed ba jeg en Hill deg Maria, etterfulgt av en bønn om at telefonen skulle skru seg på. Etter fem minutter var det akkurat det som skjedde. Telefonen begynte å virke igjen. Dermed fikk Kine kontakt med vennen, som faktisk satt på samme kafé.

Så var vi plutselig tre. Og timene som fulgte var noe av det sterkeste jeg har opplevd på lang tid. Uten å utlevere mannen jeg snakket med, kan jeg bare si at Gud i aller høyeste grad var virksom. Mannen hadde så mange spørsmål. Spørsmål som jeg helt uhindret klarte å svare på. Svar jeg lastet ned fra denne kosmiske kilden, langt klokere enn meg selv. Jeg prøvde ikke å stappe troen min ned i halsen på mannen. Det jeg derimot gjorde, var å forklare hvordan jeg kjenner Gud, og jeg gav ham de svarene Gud gir meg, på de samme spørsmålene.

Jeg trengte dette. Jeg trengte å føle meg påkoblet. Å kanalisere Gudens ord, så de gav mening for en som trengte å høre dem. Når sant skal sies, tror jeg det var godt for alle tre, det som skjedde i dag. Mannen har nok en god del å fordøye den neste tiden. Jeg også, for så vidt. Men for min del skal det ikke tenkes, men mediteres. Og dele det med dere, som er en slags bearbeiding i seg selv.

Dere husker Kim? Han som er et medium og en healer? Jeg har snakket om ham før. Og nå må jeg trekke frem noe han sa, sist jeg snakket med ham. Han sa nemlig at jeg kanaliserer Gud, bare jeg åpner munnen. Akkurat i dag følte jeg det veldig sterkt. Uansett hva vennen til Kine spurte om, hadde jeg gode og forståelige svar. Det gav mening for ham. Og jeg satt og ristet. Ikke fordi jeg var kald. Men fordi Ånden i meg jobbet på høygir. Guds Ånd, som brukte min stemme for å fortelle om seg selv.

Nå skal jeg be. Jeg skal be for denne mannen, og for spørsmålene i hans indre. Det fikk jeg lov til. Jeg fikk lov til å inkludere ham i aftenbønnen min. Man kan se det som at jeg sådde et frø i ham, et frø som Guden skal vanne. Min bønn er at Gud får komme med sin veldige kjærlighet over livet til mannen. At frøet som ble sådd, vil skape store og gode ringvirkninger. At Guds lys skal nå inn, selv i de mørkeste avkroker av sjelen hans.

Dette var en stor og god dag for meg. Og jeg hadde på meg påskebuksen – den gule – kombinert med en grå t-skjorte med teksten «Queen of effing everything». Og boblejakke med kaninmønster. Diskusjonen om hva fertilitetssymboler som egg, kyllinger og kaniner, har i den kristne tradisjonen å gjøre, er ikke en jeg tar her og nå. Annet enn at de ikke har noe der å gjøre. Men akkurat nå føles det ikke viktig.

Noe som derimot er viktig, er å løfte frem Himmelmannen Alex. Han har bursdag i dag! Hurra hurra HURRA for verdens flotteste Atreyu! Nå, i noen måneder, er vi like gamle. Han har allerede fått gave fra meg, som var middagen jeg spanderte for noen dager siden. Og en sjokolade. Bursdagen ble feiret på fjellet med familien, sittende rundt en bålpanne. Merker jeg savner ham litt. Så det blir godt å se ham, når ferien er over. Her markeres ikke påsken på andre måter enn at jeg skal i kirken i morgen kveld. Ikke noe familiemiddag, intet påskelam. Men jeg lider ingen nød. Håper dere har det fint, da. Og at solen skinner i hjertene deres. Månebarnklemmer fra Månebarnet!