31. mar, 2018

Ånd og ild

Hei! Akkurat nå har jeg på meg en rosa jakke med kaninører og -hale. Den tok jeg bare på fordi jeg var litt kald, etter å ha vært ute en tur. Det egentlige antrekket for påskeaften, er en kort og asymmetrisk rosa kjole med stor kongekrone på magen og brystet. Under den har jeg en hvit underkjole med blondekant i gjennomsiktig stoff. Ja, og et kjempestort kors rundt halsen. Et antrekk verdig Kongen som hang på korset. Dessuten har jeg sløyfe i håret i samme farge som kjolen. Når sant skal sies føler jeg meg litt søt. Jeg er usikker på hvilken jakke jeg skal bruke, når jeg drar ut igjen litt senere. Det naturlige valget ville vært den hvite englekåpen. Men ettersom det jeg skal innebærer en liten risiko for å ta fyr, er jeg redd for å bruke yndlingskåpen min.

Hva er det jeg skal? I kveld klokken 22 er det duket for årets viktigste messe, i kirken jeg tilhører. Da samles vi utenfor kirken, rundt et stort stearinlys. Alle i menigheten får hvert sitt lille lys, og tenner det fra flammen til det store lyset. Deretter går vi i samlet prosesjon inn i kirken, mens vi synger. Påskeaftenmessen er på mange måter starten på kirkeåret. Det store lyset skal brenne gjennom hele året. Messen i dag er en ærbødig og andektig reise 2000 år tilbake i tid, til Jerusalem og det som hendte der – som har lagt grunnlaget for den religionen vi kjenner til i dag. Det er messen i kveld som er grunnen til at jeg har latt være å dra noe sted i påsken. Fordi det er så viktig for meg å ta del i dette.

Tidligere i dag ringte Arnis, og inviterte meg på påsketaco hjemme hos moren hans. Ettersom jeg ikke hadde andre planer enn å gå i kirken – med Arnis – var det naturlig for meg å takke ja. Han kommer og henter meg om noen timer. Mens jeg venter skriver jeg noen ord til dere. Og hører på sanger passende for dagen i dag. Sanger om Mannen som har betydd mer for menneskene i verden enn noe annet menneske, gjennom hele historien.

Jeg var nesten litt full, da jeg skrev til dere i går. Ikke full på vin eller annen sterk drikk. Men rusa på Jesus. Det er en eiendommelig følelse. Jeg satt og skalv nesten hele kvelden, beveget og berørt av Guds Ånd. Å legge meg for å sove, skulle vise seg å bli en reise i seg selv. Både Jesus og Jomfru Maria hadde masse på hjertet. Det ble fine samtaler, ektefølte bønner og den intense åndelige ekstasen som hører med i en romantisk relasjon til troens opphavsmann. Så fikk jeg sove en velsignet natt, med actionfylte drømmer som bare var gode.

Noe av det jeg drømte, var at Gud red over himmelen med fullmånen liggende på en vogn. Gud plasserte månen der den skulle henge på himmelen. Og idet dette skjedde, falt det to kometer ned på jorden. Det viser seg at det faktisk er i dag det er fullmåne. Dette var jeg ikke klar over, før jeg spurte Alex. Han pleier å ha greie på slikt. Jeg drømte også om faren min. Jeg drømte at jeg sang introen til Sailor Moon for ham. Det er en japansk tegneserie om en jente som finner ut at hun er en magisk soldat med superkrefter, kjempende i kjærlighetens og rettferdighetens tegn. I drømmen jeg hadde, prøvde jeg å forklare faren min hvordan Månebarnet har en hel del fellestrekk med Tsukino Usagi, som Sailor Moon heter «i sivil». Det mest interessante var for øvrig at jeg faktisk kunne synge i drømmen min. Det er ikke tilfelle i virkeligheten.

Før jeg låste meg inn hjemme og tok på meg jakken med kaninører og -hale, var jeg på kjøretur med min aller beste venn. Han er ett av de viktigste menneskene i livet mitt, og som jeg sa til ham i dag: Er det én i verden jeg stoler hundre prosent på, så er det ham. Vi var ikke sammen så lenge i dag. Men vi fikk i det minste tatt en kaffe og en bolle, på en landhandel i Sørkedalen. Dessuten var vi på sightseeing i en av de heftigste gatene i Holmenkollen, og så på flotte og overdådige hus vi aldri kommer til å ha råd til. Kjøreturene med bestevenn er noe av det koseligste jeg gjør i løpet av en uke. Det har blitt noen av de, på de ti årene vi har kjent hverandre.

Det er fint å være Månebarn akkurat nå. Kroppen fungerer bedre enn på lenge, humøret er tipp topp, og elementet av magi, mirakel og barnlig undring, nysgjerrighet og forventning er på alle måter tilstede. Jeg har en god venninne som har stått på som en helt den siste tiden, og bedt masse for meg. Det har definitivt hatt effekt. Nå føler jeg at jeg flyter med strømmen på vei mot et veldig godt sted. Det håper jeg er tilfelle for dere, også. Hvis dere er interesserte i å lese noen ord om den intensiverte energien som forvandler verden i disse dager, anbefaler jeg denne artikkelen. Ha en super påskeaften, alle sammen. Klemmer fra Månebarnet!

(Bildet er forresten tatt ved en tidligere anledning. Mulig jeg går for denne kåpen og de pusete skoene. Skal krysse fingrene for at jeg ikke går opp i flammer!)