12. apr, 2018

Rosekorset

God dag, alle sammen! Jeg skal prøve å skrive noen ord nå. Ikke bare en rask hilsen og bønn om at dere skal ha det bra. Men faktisk oppdatere dere om hva som foregår i livet mitt. Det skjer mye nå, skjønner dere. Både på det rent fysiske plan, og på det sjelelige og åndelige plan. Nå som chakraene mine har smeltet sammen til kun ett kraftsentrum, plassert i hjerteregionen, har Lyset jeg sender ut også endret seg. Hjertet mitt, og auraen min, avgir nå et sterkt hvitt lys. Det er ren fysikk, dette. Når alle regnbuens farger kombineres, dannes det ganske riktig hvitt lys. Dette er altså når det er snakk om lys. Er det snakk om akvarell- eller akrylmaling, vil alle fargene kombinert bli en gusjegrå eller brunaktig farge. Men så er det ikke maling jeg sender ut, men Lys.

Men ja, apropos maling. I går fikk jeg en artig forespørsel. Det var en kvinne som tok kontakt på facebook. Hun lurte på om jeg kunne tenke meg å selge kunsten min i nettbutikken hennes. Å tegne på bestilling. Jeg tenkte vel og lenge på dette, og kom frem til at det ville være en altfor stor forpliktelse. Å ha friser og deadlines og måtte stresse til hobbybutikker for å kjøpe tegneutstyr, når jeg nesten ikke klarer å gå på Kiwi rundt hjørnet, engang. Men så fikk jeg en god idé. Jeg kan tegne bildene med penn, og skanne de inn på PCen. Så fargelegger jeg bildene digitalt. Disse kan jeg selge som høyoppløselige filer. Jeg spurte kvinnen om det var en løsning hun kunne være med på. Hun sa det hørtes bra ut. Så da har jeg et nytt prosjekt å drive med.

Noe annet som er nytt, er et spennende bekjentskap i livet mitt. En jeg føler en så sterk tilknytning til at det nesten kan minne om en forelskelse. Jeg er ikke forelska, altså… Tror jeg. Nicholas er en healer som bor i New York. Han har vært på spirituell vandring i noen år. Han er veldig intuitiv, og oppfanger mye av de vibbene jeg prøver å sende ut. Han oppfanger også min sterke kjærlighet til Jesus. Ikke så mye på grunn av det vi sier til hverandre. Men på grunn av dette «noe» jeg utstråler, som enkelte sensitive mennesker kan oppfatte – uten at jeg behøver å si et ord. Han sier han aldri har kjent en sterkere kjærlighet til Gud, enn når han «tapper inn» i energien min. Og legger til at han har vært i nærheten av noen ganske store healere.

Jeg har invitert Nicholas i Bryllupet. Jeg inviterer alle i Bryllupet. I morgen skal jeg til kirken og snakke med Pateren. Da tror jeg vi skal prøve å gjøre en avtale med Biskopen, om et felles møte – for å snakke om nevnte bryllup. Jeg er litt engstelig – som alltid. Hva hvis planene mine går i vasken? Hva hvis Pateren har ombestemt seg? Å skrive disse spørsmålene senker frekvensen min betydelig. Dermed bestemmer jeg meg for ikke å tenke «hva hvis?». Men heller tenke at planene mine er skrevet i stein. At det – tross alt – er Gudens planer. Og planene hans går aldri i vasken!

Guden og jeg er forelska som aldri før. Han sier han er veldig stolt av meg, og av måten jeg har kommet meg gjennom denne oppgraderingen på. Noe godt som har kommet i kjølvannet av krystalliseringen, er at jeg er nærmest upåvirkelig av omverdenens negativitet, kritikk og uforstand. Å få ondskapsfulle tilbakemeldinger fra enkelte av dere, får meg bare til å tenke på et bilde jeg har sett flere ganger de siste ukene, med teksten: «Du kan ikke snakke sommerfuglspråk med larver». I stedet for å la verdens ondskap gå inn på meg, sender jeg opp ektefølte bønner om at også de det gjelder, skal krystalliseres, forpuppes og transformeres.

Nå har jeg noen timer før dagens neste avtale. Ja, for tidligere i dag har jeg spist lunsj og drukket kaffe med min gode venn Fredrik. Fredrik satt og siklet på bakverkene i disken på kaféen. Jeg ba ham «ta seg en bolle». Da kjøpte han kake, som jeg fikk smake. Det er fint å tilbringe tid med ham. Han er en av de i livet mitt jeg ber mest for. Det ble ingen lottogevinst i går. Men vi gir oss ikke! Det neste som skjer i dag, er et koselig møte med Arnis. Han har endelig telefon igjen. Så nå kan jeg få tak i ham, og ikke bare gå og vente på at han skal ta kontakt. Jeg vet ikke helt hva vi skal finne på. Hvis det passer seg slik, kan jeg jo høre om vi skal gå på messe i kirken. Da blir Guden glad, vet jeg.

Mens jeg venter på Arne, tenkte jeg å få tiden til å gå i Gudens og mitt kontemplative rom; vår møteplass som vi kaller «Eden». Jeg er i helt riktig sinnstilstand nå. Varm, glad, trygg og hengiven. Og jeg har på rosekorset. Det er et kors jeg kjøpte for lenge siden, men som jeg ikke har fått brukt før nå. Fordi jeg ikke klarte å træ kjedet gjennom den dingsen det skulle gjennom. Men til slutt klarte jeg det. Er det ikke fint? Ha en fortsatt fin dag da, alle sammen. Sender god energi og varme tanker i deres retning. Klemmer fra meg!