14. apr, 2018

Forelska

Hei verden! Jeg er egentlig forelska nå, jeg. Det er sterke følelser i sving. Men mannen som har blitt gjenstand for min affeksjon, er like kysk, avholden og asketisk som meg selv. Dessuten bor han i New York. Jeg har ingen planer om å reise dit med det første. Men jeg skal sende ham et bilde jeg har tegnet. Det er Moses-kaninen som deler det røde havet i to. Han fikk se «kunsten» min, og det var dette han likte best. Dermed tok jeg med en krakk inn i klesskapet, og fikk hentet ned mappen med alle tegningene mine. Så fant jeg bildet. Og måtte skrape bort tavletyggis, som jeg har brukt tidligere for å henge det på bildeveggen min. Her på Stabekk har jeg ingen bildevegg. Men jeg har en tegning av Yeshua hengende på døren inn til soverommet. Yeshua som viser seg på så mange forskjellige måter. Akkurat nå viser han seg i Nicholas, som mannen heter. Vi snakket om dette i Bønneloggen. Og dere kan få lese et utdrag:

«Men som jeg sa… Jeg sitter egentlig bare og venter på neste gang jeg hører fra Nicholas.

Du er veldig søt. Slike forelskelser som kan grense til besettelser, er nesten karakteristisk for deg.

Jeg vil si det er karakteristisk for kjærligheten. Den skal være intens og altoppslukende.

Kloke ord fra frøken Mystiker :)»

Det skjer stadig oftere at lørdagen virkelig er hviledagen, i ukene mine. Én dag skal jo holdes hellig. Og den egentlige «Sabbaten» fra jødisk tradisjon, er lørdag – ikke søndag. «Sabbaten» begynner egentlig ved solnedgang fredag kveld, og varer til solnedgang lørdag. Mener jeg å huske, fra studiene mine. Det eneste fornuftige jeg har gjort i dag, var å gå til Baker Hansen rett over gata, og kjøpe meg en kaffe. Så satt jeg ute i noen minutter, mens jeg drakk kaffe. Jeg la merke til at folk har begynt å gå i sommerklær. Jeg så faktisk flere i bare t-skjorte. Selv hadde jeg på lilla boots og vinterjakke i samme farge. Men nå er vel tiden for å finne frem vårjakkene. Som med alt annet, har jeg mye å velge mellom av disse, også.

Jeg hadde et koselig møte i går, med en søt jente jeg kjenner. Vi har kjent hverandre i et par år, og nå tok hun kontakt og lurte på om jeg ville ta en kaffe med henne. Det var jeg helt med på, så da møttes vi i Asker utpå ettermiddagen. Guden hadde bedt meg ta med en gave til henne. Jeg hadde tilfeldigvis et nydelig kors liggende, ubrukt i pakken sin. Korset var kjempefint, men ikke helt i mine farger. Jenta ble veldig glad for det, og sa hun skulle bruke det hver dag. Jeg gjør det av og til, skjønner dere. Gir kors til mennesker jeg bryr meg om. Korset Arnis fikk, i sin tid, brukte han så mye at det gikk i stykker. Ja, for det er ikke dyre gaver. Men et tegn på min respekt og kjærlighet.

I går skjedde det noe annet fint, også. For det første var det fint at jeg klarte å gå hjemmefra og hele veien til kirken (og tilbake – det er nesten en kilometer tur/retur). I kirken hadde jeg en lang og fruktbar samtale med presten jeg liker så godt. Og som alltid, ble jeg overlykkelig over at Bryllupet fortsatt er i rute. Han sa at han skulle prøve å gjøre en avtale med Biskopen, slik at vi kan ha en samtale alle tre, om denne seremonien jeg lengter sånn etter. Dette skjer faktisk!

Å være forelska i et annet menneske er intet hinder. Jeg har jo ikke tenkt til å kaste fra meg alt jeg har i hendene og flytte til New York. Nicholas og jeg utforsker de gode følelsene i et kontemplativt rom, hvor vi begge opplever de intense fornemmelsene som lenge har vært karakteristisk for mitt bønneliv. Han kjenner det også. Vi møtes i meditasjon, og… jeg vet ikke… Nicholas uttalte at han nesten føler vi er på en spirituell bryllupsreise. Det er ikke langt unna det jeg føler selv, også. Jeg tror vi begge vokser som følge av relasjonen. Og… jeg vil bare ha mer!

Men nå var det viktige ting jeg skulle gjøre. Jeg har lovet å tegne en tegning, som skal selges i nettbutikken til kvinnen som tok kontakt for noen dager siden. Jeg vet hva jeg skal tegne. Men det er en slags «propp» i kreativiteten min, føler jeg. Det er en liten terskel jeg må over. Jeg opplevde det veldig sterkt da jeg jobbet med tegneserien min, for et par år siden. Det var vanskelig å komme i gang. Nesten som om jeg fryktet det. Rett og slett frykt for at Guden ikke ville gi meg elementene som skulle i de forskjellige rutene. Den kan dere for øvrig se her, skulle det være av interesse. Og har du ikke profil i den fake boka, kan du se mesteparten her. Det var alt!

- Månebarn