19. apr, 2018

Effektivitet?

Jeg føler meg flittig. Og helt ødelagt, skal jeg være ærlig. Det er ikke store bragdene jeg har utført i dag. Men «litt» for dere er «mye» for meg. Jeg har egentlig bare tatt en middels stor oppvask, ryddet litt, og støvsugd leiligheten. Nå er jeg strandet i sofaen og klarer så vidt å gå ut på kjøkkenet og hente meg et glass vann. Likevel har jeg det tipp topp. At kroppen er dårlig er bare en del av hverdagen. Gleden av å ha klart å gjennomføre det jeg hadde på programmet, er faktisk langt større enn irritasjonen over at slike gjøremål ødelegger meg, rent fysisk.

Når vi snakker om «ødeleggelse», er dette noe som skjer på det metafysiske plan, også. Det er faktisk hva Nicholas kaller det, når vi har våre meditative møter. Ja, han snakker ikke norsk da. Så han bruker ordet devastating. Og som jeg nevnte, så kaller jeg det honeymooning. Noe som ikke krever en mediterende motpart noe sted, i og for seg. Som er vel så heftig, hyggelig og herlig når det bare er Guden og jeg som møtes. Tidligere i dag snakket vi om bryllupsnatten. Altså natten påfølgende 11. august. Vi kom frem til at akkurat den natten skal jeg gå helt off grid, og sette mobilen i flymodus. Om det blir på et hotellrom eller i Mini-Himmelen avhenger litt av min økonomiske situasjon når Dagen kommer.

Det skjedde noe fint i går. Noe som gjorde at jeg ble sittende og riste av Hellig Ånd i flere timer. Jeg og Nicholas hadde en videochat. Vi snakket vel og lenge, om disse tingene vi begge anser for å være det viktigste i livet. Jeg var litt nervøs for å snakke engelsk. Og særlig for å snakke om spiritualitet på engelsk. Ja, og jeg var nervøs for å prate med en mann jeg virkelig ser opp til og beundrer. Men det gikk ganske bra, tror jeg. Likevel tror jeg det vil gå bedre neste gang – hvis nervøsiteten roer seg og jeg kan koble meg på, slik at ordene kan lastes ned uhemmet og uhindret. Så skal det nevnes at den aller første videosamtalen foregikk uten at jeg hadde på meg noe sminke. Det skulle nok være slik; forordnet fra før verdens grunnvoller ble lagt.

Grunnen til at jeg fikk ut finger’n, og støvsugde i dag, handler om besøket jeg får i morgen. Til jul i fjor fikk jeg en koselig gave av faren til lillesøster og kona hans. Jeg spurte hva de ønsket seg. Da sa han at jeg ikke trengte å kjøpe noe som helst, men at de gjerne vil bli invitert på kaffe en dag. Det har altså tatt fire måneder, men nå fikk jeg somlet meg til å sende en invitasjon. Dermed kommer de og den søte hunden deres, i morgen kveld. Ettersom jeg legger vinn på å være en god vertinne, skal jeg gå innom kaféen over gata, og kjøpe noe godt til kaffen. Tror det blir riktig hyggelig!

Jeg har forresten fortsatt meditative møter med Alex, også. Vi avtaler når vi skal begynne, og holder på til vi føler vi har meditert lenge nok. Det pleier å være ganske synkront, rundt ett kvarter hver gang. Noe vi har begynt med i det siste, er å bli enige om hva vi skal meditere for/på. Eksempler er fred i verden, enhet og kjærlighet. Vi er begge forkjempere for tanken om at intensjonene våre skaper virkeligheten rundt oss. Tenk hva slags verden vi kunne hatt, hvis alle kun sendte ut positivitet og gode vibber! I en virkelighet hvor alt er energi, har tankene våre så utrolig mye kraft. Det er noe å tenke på, hvis du vurderer å komme med en kommentar sydende av ondskap, grusomhet og kvalme. Og faktisk, jeg kjente at å skrive den forrige setningen, gjorde frekvensen min noen hakk lavere.

Nå er det én ting til jeg må gjøre, før jeg kan si meg fornøyd med dagens effektivitet. Jeg har jo begynt så smått å tegne igjen. Jeg har tegnet en tegning, som jeg har planer om å fargelegge. Når det er gjort skal jeg sende bildet til kvinnen som driver hjemmelaget-nettbutikk. Så skal hun legge det ut for salg. Problemene oppstod idet laderen til PCen ble ødelagt, og jeg da ikke kan jobbe med digital fargelegging mens PCen lader. Det stikker kjepper i hjulene for arbeidet mitt, da det er en relativt gammel PC som trenger påfyll av strøm flere ganger om dagen, bruker jeg den mye. Æsj, noe sier meg at den gullfargede laptopen snart må erstattes. Det er litt trist. Men sånn er det bare, i vår elektroniske hverdag. Dingsene lever ikke evig.

Så jeg får vel bare sette igang. Med det ønsker jeg dere en kjempefin kveld. Jeg sender varme, lys, gode tanker og kjærlighet i deres retning. Og ønsker ikke annet for dere enn at dere må ha det bra. Takk for meg og på gjenhør!

- Månebarn

Ps: Bildet er enda et tilbakeblikk på min ungdomstid. Må vel ha vært 19 eller 20.