8. mai, 2018

Drøm i oppfyllelse

Her kommer det noen ord fra meg, en tirsdagskveld. Akkurat hva jeg skal skrive om, har jeg ikke helt klart for meg. Guden sa det var det beste utgangspunktet for et innlegg. Å skrive helt uten tanker. Når sant skal sies, gjør jeg det meste uten tanker. En god venn av meg lurte på hvordan i alle dager en skrur av tankene sine. Jeg gav ham et mantra som han kan bruke når han mediterer. Utfra hva jeg har forstått, er dette noe som blir gitt deg av noen. Mitt mantra fikk jeg av en jente jeg ikke er venn med lenger. Det var «hang» på innpust, og «sa» på utpust. Jeg brukte disse to lydene helt i starten av min meditasjonspraksis. Nå trenger jeg de ikke. Tankene er lettere å skru av enn kranen i dusjen. Den må jeg forøvrig få byttet, da det er én kran for varmt og en kran for kaldt vann, og det er kjempeirriterende å dusje når det er så vanskelig å få riktig temperatur på vannet. Men det var en digresjon. Dere tåler noen av de, gjør dere ikke?

Se her da! Det er uteplassen min, tilhørende Mini-Himmelen. I dag har jeg nemlig skrudd sammen hagemøbler. Det er nesten en milepæl for meg, å få det gjort. Disse kjøpte jeg som noe av det aller første, etter at jeg var blitt leilighetseier. Så stod de flatpakket først i boden, og deretter i klesskapet. Balkongen ble ryddet, støvsugd og vasket. Da var det ingenting i veien for at jeg kunne sette ut møblene. Dermed satt jeg meg ned på gulvet i stuen, nå i dag, og fikk skrudd bordbein på bordplate og stolbein på stolseter. Det tok i underkant av to timer. Og da jeg var ferdig gav jeg meg selv et klapp på skulderen, tok det obligatoriske bildet, og postet det på fakebook.

Er det noe jeg alltid har tenkt at jeg skulle skaffe meg, er det slike utemøbler. Jeg tror jeg faktisk har drømt om det hele livet, å ha en uteplass med disse møblene. Noen ganger går drømmer i oppfyllelse. Om enn så verdslige og banale de er. Men trivsel er viktig. Det er Mini-Himmelen et lysende eksempel på. Jeg trives så godt her. Å ha et sted som er bare mitt, har virkelig høynet livskvaliteten min betraktelig. Å ha et sted som både har fått navnet «Mini-Himmelen» (døpt av min venn Vince), og som har blitt meg fortalt at er en enhet i et himmelsk slott (en beskjed gitt meg av Den Hellige Katarina av Siena i en drøm). Denne leiligheten er på alle måter et bønnesvar!

Foruten å ha vært en tur innom treningssenteret i dag, har jeg hatt en veldig givende ettermiddag i Nicholas’ nærhet. Jeg tror vi har meditert sammen så mye som tre ganger, iløpet av dagen. Det er som jeg sier til Gud: Jeg kan ikke få nok! Vi har også pratet mye sammen. Samtalene med Nicholas gir meg så mye. Han har et vell av åndelig kunnskap. Jeg føler noen ganger språket blir en barriere. Men han sier han liker å prate med meg. Og han sier engelsken min er svært god, til å ikke være morsmålet mitt.

Når vi snakker om mannlige hovedpersoner i Månebarnets liv, kan jeg melde at jeg skal møte Himmelmannen Alex i morgen. Jeg er så heldig at jeg kan sitte sammen med ham fysisk, og meditere. Det er planen for morgendagen. Vi skal igjen delta på Meditasjon med Hjertet. Det er meditasjon i Sufi-tradisjon, og er ganske nytt og uvant for meg. Jeg kan ikke si jeg behersker det hundre prosent. Men viljen er der, og jeg blir fortalt at det bare krever en fem-seks forsøk, før man har disse sterke opplevelsene det er snakk om. Dette blir tredje gang jeg deltar. Og hender det store, livsforvandlende ting, skal jeg naturligvis dele det med dere!

I morgen skal jeg også snakke med den katolske presten jeg liker så godt. Jeg har ikke så mye på hjertet, egentlig. Men det pleier å være gode samtaler. Han kommer sannsynligvis til å utnevnes til å være min veileder, som er noe en Stiftseremitt må ha. Det er jo han jeg har forholdt meg til, helt siden jeg bestemte meg for at jeg ville være katolikk. Det er han som har fulgt meg gjennom de siste fire-fem årene av min åndelige reise. Og uansett hvor sært og utradisjonelt det jeg har kommet med har vært, har han svart meg på gode og respektfulle måter. Selv da jeg fortalte om de noe spesielle opplevelsene jeg har i meditasjon, den åndelige ekstasen, var ikke dette ukjent for ham. Han anerkjente den sølibatiske ekvivalenten til seksualitet, og sa dette kan forekomme i nære gudsrelasjoner.

Og når vi snakker om det, tror jeg det er dette jeg skal bruke resten av kvelden på. Om jeg får med meg Nicholas igjen er litt usikkert. Det er intens energiutveksling som foregår, og da jeg satt meg ned for å skrive nå, måtte han ta seg en hvil. Meditasjon alene med Guden er forøvrig minst like godt som sammen med noen. Dere burde prøve. Men det er en liten sjanse for at dere mister forstanden underveis. Men hei, de gale har det godt! Akkurat.

- Månebarn