13. mai, 2018

Memory Lane

Gud sa jeg skulle sette på musikk, skru av tankene mine, og se hva som kom til meg. Dere gjetter aldri hva slags musikk jeg valgte å sette på. Lady Gaga(!) De som kjenner meg godt, vet at jeg har en trøblete historie med akkurat denne artisten. «Trøblete» er en underdrivelse. For mange år siden drømte jeg at Lady Gaga voldtok meg. Det hender det, skjønner dere. At jeg drømmer om kvinner med peniser. Vet ikke om det fins en dypere, metafysisk og esoterisk mening bak disse drømmene. Det var uansett ikke en hyggelig opplevelse. Men nå var det altså Gaga og «Just Dance» som innledet akkurat dette innlegget.

Dagen så langt har vært riktig fin. Jeg har vært i byen og møtt en internettbekjent for første gang. Dette er mannen som står bak siden på facebook som var tema for avisintervjuet av meg, nå i vinter. Siden heter Katolsk kirke for alle, og tar sikte på å fjerne fordommer og uforstand rundt homofili og kirken, og vise homofile katolikker at det fins mennesker som ønsker dem velkommen – uansett seksuell orientering. Møtet var kort, men veldig koselig. Det var godt å få truffet hverandre «i levende live». Vi har jo hatt kontakt online i over ett år, hvis jeg ikke husker feil. Så da var det på høy tid at vi traff hverandre. Det ble en rask kaffe på Olivia i gamle Østbanehallen. Så måtte mannen dra. Han bor nemlig på en annen kant av landet, og hadde en betydelig togtur foran seg.

Det er litt av hva som har skjedd i helgen. I natt nevnte jeg hva lørdagskvelden gikk med til. Da var det en hyggelig middag hos papsen til Alex. Han hadde laget vegetarburger til meg. Så var det nydelig garnityr. Blant annet pastinakkpuré, som er legendarisk når den lages av akkurat ham. Ti tomler opp og gullstjerne i boka! Ja, og vi fikk jordbær til dessert. Og sjokolade. Setter alltid veldig stor pris på å bli invitert hjem til faren til Alex. Det passet jo også veldig bra i går at vi var i nærheten av en TV, og kunne se finalen av Eurovision. Det er ikke noe jeg pleier å få med meg, sånn egentlig. Men følte jeg måtte se akkurat i år. Mest fordi jeg hadde en liten flørt med Rybak i ungdomstiden. Han gikk på skolen min, nemlig. Himmelmannen er altså ikke den første Alex’en jeg har vært forelska i. I en gammel dagbok fra den tiden, tegnet jeg dette bildet. Flørten var «short and sweet», men i ettertid har jeg alltid holdt øye med Rybak og hva han har drevet med.

Når jeg skulle lete frem dette bildet, ble jeg sittende og lese i dagboken. Første innføring er fra 26. januar 2005. Jeg har for det meste skrevet om gutter, og hvem som er gjenstand for min forelskelse i skrivende stund. Det er disse mannfolkene som har vært viktige i livet mitt, helt fra jeg var 16. Det som er interessant, er at jeg har skrevet litt hele veien, med noen år eller måneder imellom, helt frem til 7. juni 2016. Det var siste innføring. Der blir Bryllupet nevnt. At det sannsynligvis blir i 2018. Jeg deler det med dere nå, om tingenes tilstand for to år siden:

«Wow! Å lese gjennom alt dette var sterkt. Denne dagboka, altså… Den har vært gjennom mye! En liten update: Jesus er Mannen i mitt liv. I går fikk jeg giftering. Men et bryllup skjer nok ikke før i 2018. Da vil jeg være 30, tenk! Historien min skal fortelles. Men ikke her. Tidligere i natt, mens jeg snakket med Gud, fortalte jeg ham at det er uvant å ikke ha noe i livet som gir meg nei-følelser. Han sier ‘get used to it!’. Og jeg tror jeg kan det. Den jeg nå er kjæreste med, er langt bedre enn noe annet mannfolk. Han styrer livet mitt. Og skulle det tatt slutt, vil jeg følt meg mer eller mindre utviklingshemmet. Men jeg tror dette er en livslang romanse. Jesus er det største jeg har opplevd. Jeg har ikke ord for hvor velsignet jeg føler meg. Jeg er hans lille prinsesse, og jeg trives i den rollen. Gleder meg til fortsettelsen på dette vidunderlige Eventyret!

PS: Jeg er i sølibat ;)»

Ja, det var altså det jeg skrev i dagboken for to år siden. Nå er det vel på tide med enda en oppdatering. Få ned på papir at Bryllupet faktisk er i rute, og at det etter all sannsynlighet kommer til å skje. Gifteringen er fortsatt på fingeren. Og i forbindelse med vigselen, vil ringen bli konsekrert. Dette ordet som få husker, men som betyr «helliggjort». Det er ikke bare ringen som skal gjøres hellig. Det som skjer 11. august, er en helliggjørelse av hele min person. Nå er det under 100 dager til det skjer. Spenningen er til å ta og føle på. Stay tuned…!

- Himmelbruden