17. mai, 2018

Oljebergen

Jeg prøver å finne ordene for å begynne dette innlegget. Jeg kan starte med overskriften. «Oljebergen». Dette var noe Stemmen i Hjertet sa, idet jeg ble trillet inn i Bergen sentrum i dag tidlig. Jeg skriver «ble trillet», fordi jeg satt i rullestol. Det var en fin måte å løse logistikkproblemer på. Når jeg nesten ikke kan gå, og utflukten i dag krevde mye gåing, måtte vi gjøre det slik. At Guden sa dette ordet, gav meg en barnlig forventning om at det muligens kom til å skje noe stort i dag. At Jesus kom tilbake, kanskje? Det hadde vært helt i tråd med hans vittige og geniale planlegging. For dere som ikke leser så mye i bibelen, så er «Oljeberget» i Jerusalem stedet Jesus visstnok skal dukke opp. Men det var ingen Jesus å se, da jeg og familien stod på balkongen på Den Nationale Scene og så ut over folkehavet.

Men jeg begynner i feil ende. Først må jeg fortelle om den triple synkronisiteten som skjedde i går, da jeg satt på toget. Hele togturen var en eneste, stor gudfeldighet, egentlig. For andre gang på to uker, tok jeg Bergensbanen uten noe bord tilknyttet setet mitt. Dermed kunne jeg ikke finne frem PC, og sitte med den for å få tiden til å gå. Det ble rett og slett et syv timer langt møte med meg selv, Gud og tankene mine.

Ganske tidlig på turen, drøftet jeg edruelighet og avhold med Guden. Jeg kom vel egentlig frem til at jeg skal gi totalavhold et helhjertet forsøk, nok en gang. Idet den tanken ble tenkt, kjørte toget forbi en tankbil med teksten «Vannvogn» i storformat. «Greit!», tenkte jeg; «Ikke noe mer vin». Det gikk ikke en halvtime, engang, før jeg oppdaget en kommentar på bloggen. En leser som høflig anmodet meg om å ikke drikke alkohol på nasjonaldagen. Djevelens munnvann, kalte han det. Kommentaren ble bare et stort utropstegn, etter drøftingen jeg allerede hadde hatt med Gud.

Så kom nasjonaldagen, uten en dråpe alkohol. Enda jeg ble tilbudt vin både i går og i dag, har jeg klart å holde meg på «vannvogna». Det ble en kaffekopp, da, vel fremme på Den Nationale Scene. Der var vi i flere timer. Stemoren min sørget for at vi var ute i god tid før matineen begynte. Vi var vel i grunnen på et VIP-område, ikke åpent for publikum. Det var der det var en balkong som gav perfekt utsikt til prosesjonene som pågikk ute i gaten. Vi stod og følte oss som noe i nærheten av kongefamilien. Idet jeg og bonusmams så lillesøster og kjæresten hennes der nede, og vi vinket entusiastisk ned mot dem, var faktisk Bergens Tidende på plass med journalist og fotograf, som filmet opp mot balkongen hvor vi stod. Jeg fortalte Alex om dette. Og han måtte jo bare sjekke om jeg var kommet med på videoen. Det var jeg ganske riktig, stående ved siden av bonusmamma. I et millisekund ser man til og med at jeg vinker!

Hovedagenda for nasjonaldagen var talen faren min holdt på teateret. Det var, som jeg sa, en høytidelig oppgave. Og han løste den med glans. Det var også mange andre innslag i forestillingen. Jeg like spesielt opptredenen til Karoline Krüger med kompani. Og artisten Julian Misic, med sangtekster som gikk rett til hjertet hos meg. Er så glad jeg kunne være med på dette, at familien ønsket meg velkommen som de gjorde. Jeg kom frem til at jeg ikke har feiret 17. mai i Bergen siden 2010. Så da var det et godt år å gjeste «hjembyen» igjen, på hele Norges fødselsdag.

Noe annet som var fint med dagen i dag, var å møte hele flokken min. De to eldste søsknene mine bor jo ikke hjemme lenger. Men i dag var vi samlet alle sammen. Lillesøster hadde med seg sin nye kjæreste, og jeg fikk pratet litt med ham. Jeg likte ham umiddelbart, og gleder meg til å bli bedre kjent med ham. Jeg ser alle sammen igjen på lørdag. Da møtes vi for å spise middag her hjemme. Tidligere på dagen skal jeg treffe en god venn jeg ofte treffer når jeg er i området. I morgen skal jeg ikke gjøre noe som helst. Men i min verden er slike dager en velsignelse. For i mitt indre skjer det jo store ting, i de bolkene av tid hvor det ikke på det fysiske plan skjer noen ting.

Jeg håper alle har hatt en nydelig, fantastisk, strålende og vidunderlig dag. Igjen, gratulerer med dagen! Her kommet et stemningsbilde, tatt fra «slottsbalkongen». For min del, kan denne nasjonaldagen lett gå inn i historien som en av livets beste. All takk til den varme, kjærlige og herlige familien min, som gjorde dagen så bra!

- Månebarn