10. jun, 2018

Nedtelling

God kveld, alle sammen! Her skjer det veldig lite. Og jeg synes det er kjempedeilig. Det er deilig å sette av hele dager til å være ett med Gud. Jeg liker det så godt, dette med å være eneboer og eremitt, at jeg valgte å bli hjemme, da gjestene mine stakk på byen i går kveld. Ja, for jeg hadde koselig besøk i går, av to kompiser. Det var veldig god stemning, og samtalen var inspirert og interessant. Det ble drukket øl og hvitvin, men for min del gikk det i vann. Noen av dere husker kanskje at jeg for noen uker siden bestemte meg for å slutte å drikke alkohol. Da jeg fant flere grunner til å la være, enn for å drikke, føltes det veldig riktig å «hoppe på vannvogna». Det har ikke vært det spor vanskelig, når jeg først har bestemt meg for det. I går hadde jeg til og med en full flaske rødvin liggende i vinhylla. Ja, for jeg har visst en vinhylle innebygd i kjøkkenskapet. Flasken ble ikke rørt. Og gjestene hadde mer enn nok å drikke, så jeg følte meg ikke som en dårlig vertinne, som ikke bød dem på rødvin.

Noe annet jeg har klart å slutte med, er den hersens nikotinen. Det er snus det har gått i. Men nå er det altså… *teller dager*… 18 dager siden sist jeg tok en snus. Og skal jeg fortelle dere noe som er skikkelig tragisk? Jeg har fortsatt et intenst sug. I natt drømte jeg til og med om snus. Jeg drømte at jeg sprakk og kjøpte en boks. Eller, jeg drømte at jeg spurte Gud om jeg fikk lov til å kjøpe en boks, og han sa ja. Heldigvis er det bare i drømmene mine at han gir etter. I min våkne og bevisste virkelighet, er han kjempestreng. Det er ikke lett å gjøre noe som helst, når det ikke er Gud som styrer og bestemmer. Men når han er konsekvent, klarer jeg hva det skal være.

*går og tar den store oppvasken som har hengt over meg litt for lenge*

Den ene av de som var her i går, er en av mine beste venner, og har vært her flere ganger. Men den andre gjesten kom på besøk for første gang. Han var veldig imponert over stedet. Og det selv med et bomba kjøkken. Men det han likte best, var den lokale beliggenheten til leiligheten. Det er sant, jeg kunne ikke bodd mer «midt i smørøyet» enn jeg gjør. Likevel vender leiligheten ut mot en gresskledd skråning og en villa, og ikke ut mot Stabekk sentrum. Balkongen er nordvendt, og jeg har et lite vindu med sol utpå ettermiddagen. Da passer jeg på å sitte litt ute, på de dagene det ikke skjer noe. Sånn som i dag.

Det er faktisk en viktig del av regelen jeg følger. Dette med å verne om stilletiden sin; alene-med-Gud-tiden. Tiden hvor Guden og jeg er mann og kone. For noen dager siden skrev jeg om det eskatologiske livet. Å leve som om apokalypsen allerede har funnet sted. Hva er det apokalypsen kulminerer i? Jo, et himmelsk bryllup. Hele Jesu kirke på Jorden er hans brud. Men i mitt hode er det jeg som er «bruden». I mitt hode er det min og Jesus sin union som fungerer som kulminasjonen av apokalypsen.

Om jeg lider av omnipotente vrangforestillinger; messiaskomplekser; Jerusalem-syndrom? Meget mulig. Men galskap og geni kan på mange områder tangere hverandre. Jeg skal gjengi en klok tekst jeg kom over på det allvitende internettet. Oversetter den fra engelsk:

«[noe helt annet] er det samme som schizofreni vs. genialitet.
   Men det er fortsatt mulig å skille mellom dem. Geniale personligheter er i besittelse av begge typer tenking: slik en frisk person tenker, i tillegg til den schizofrene tenkemåten. Geniet er i stand til å veksle mellom de to typene, balansert og uten problemer.»

Var det ikke akkurat dette jeg skrev om for noen uker siden? Nå ler jeg, idet jeg forstår at jeg igjen skal dele link til «Dette skjer» – innlegget som ble så bra. Bildet jeg legger ved dagens innlegg, er sannsynligvis et resultat av photoshop-skills som langt overgår mine. Når jeg ser slike bilder, er min første tanke: «Også Himmelen teller ned dagene!». Det er 63 dager igjen. Om det er apokalypsens kulminasjon og en hendelse som angår hele verden, eller om det bare er min store dag vi teller ned til, er et spørsmål som bare Tiden kan besvare. «Tiden er din beste venn», sier Guden. Jeg sier «Stay tuned og følg med videre». Takk for meg!

- Månebarn