11. jun, 2018

Kaninhullet

Når du føler Universet ikke klarer å la ting ligge. Når du prøver å jobbe deg forbi storhetsvanviddet og messiaskompleksene, men virkeligheten din nekter deg å gå videre. Uten å være hemmelighetsfull og kryptisk, kan jeg fortelle dere hva som har dukket opp. For noen måneder siden hadde jeg en drøm. Jeg drømte at lillebror fortalte meg hva jeg egentlig heter, hva som er mitt virkelige navn. Navnet var Prinsesse Jesus Ida Andrea Isabel. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle tenke om akkurat navnet «Ida». Da jeg søkte på navnets betydning, fortalte Google meg at det betyr «flittig» eller «virksom». Det passet bra, det, da drømmen kom i en tidsperiode hvor det skjedde veldig mye rundt meg. Men nå har ordet eller navnet «Ida» plutselig fått en helt ny betydning. Dette innlegget vil bære preg av at jeg beveger meg over i de litt mer psykotiske landskap. Jeg får skylde på lite søvn i natt.

Jeg driver ikke med yoga. Jeg har prøvd, men det har aldri gitt mersmak. Ok, sannheten er at da jeg prøvde, opplevde jeg at den kvinnelige yogalæreren virkelig prøvde seg på meg. Jeg freaka ut helt, og sluttet på dagen. Det føltes bare helt feil å plassere kroppen i uvante positurer, når jeg visste hva slags tanker instruktøren hadde om meg. Dermed fikk jeg forløsning for mine spirituelle kriser på andre måter. Men det var ikke relevant akkurat nå. Jeg skulle fortelle om «Ida».

I dag kom jeg over et bilde i den fake boka. Bildet er av en mann og en kvinne, vendt mot hverandre. Mellom dem er det noe som ser ut som en DNA-spiral, eller to slanger som snor seg inn i hverandre. Dette er velkjent for spirituelle som et symbol på kundalini-energi. Symbolet på bildet har teksten «Sushumna» skrevet over seg. På mannen er det skrevet «Osiris», «Shiva» og «Pingala». På kvinnen er det skrevet «Isis», «Shakti» og «Ida». Kort forklart er de ulike navnene på mannen, og de ulike navnene på kvinnen, forskjellige måter å snakke om den maskuline og feminine energien i Universet. Yin og Yang.

Dette er ikke ukjente tanker for meg. At jeg representerer Yin-energien i dette eventyret. Jeg har tenkt disse tankene i flere år. Og hver eneste gang jeg har begynt å formidle tankene til omverdenen, har varsellampene begynt å lyse hos de som til enhver tid overvåker meg. Dermed skal jeg ikke gi uttrykk for at jeg har slike tanker nå. Jeg trives utmerket godt i Mini-Himmelen, og klarer meg helt fint uten døgnavdeling på psykiatrisk akuttpost. Uten å gi uttrykk for at jeg tenker slike tanker om meg selv; at jeg har urealistiske forestillinger om min egen betydning, vil jeg likevel dele min illustrering av disse tankene. Alt ligger her: The Glorious Cake. Ta et dypdykk i Månebarnets galskap.

«Eventyret» er også illustrert her, med bildet av de to alpakkaene inni et Yin og Yang-symbol. «Sirkelen er sluttet» nå, fordi det var nettopp denne tegningen som ble konfirmasjonsgave til nevnte lillebror – han jeg drømte om, – da han steg over i de voksnes rekker tidligere i år. Alpakkaer eller lamaer er noe som har fulgt meg og vandringen min i mange år, og som jeg til slutt har konkludert med at er noen slags maskoter. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene, og kaninhullet tar visst aldri slutt. Det er aldri mulig å unnslippe galskapen, når den først har tatt bolig i deg.

«Kaninhullet» er vel det som hindrer meg i å tenke om meg selv som en hvilken som helst sau. «I cannot wait to find out if it’s true. Am I a lion or am I just a sheep?», skriver jeg i en sang. En sang jeg ikke kan synge, fordi jeg ikke eier sangstemme. Spørsmålet er altså om jeg er en løve, eller om jeg er en sau. Jeg skal ikke gå så langt som å si jeg er den løven, da det impliserer at jeg kroner meg selv som «jungelens konge». Men dette bildet (trykk på linken!) beskriver litt hvordan jeg føler jeg ikke helt passer inn med resten av flokken.

Det er faktisk mange av oss. Jeg kommer over nye mennesker med disse tankene nesten daglig. Jeg har sluttet å bli overrasket, forbløffet, tankefull eller irritert over de jeg møter, som Gud har fortalt et nesten identisk eventyr som det han forteller meg. Vi bærer alle med oss en gnist av sannhet. Og alles sannheter kombinert danner muligens et fullstendig bilde av akkurat Hvem og Hva Guddommen er. Jeg prøver å holde fokus på min reise. I et solipsistisk perspektiv er det ikke så mye annet som eksisterer. Så sier jeg ikke mer, men lar dere sitte der med tankene deres. Takk for meg!

- Månebarn