24. jun, 2018

Daoko Girl i levende live! (Du finner henne på YouTube)!!

Himmelmannen har gått og lagt seg på soverommet. Herman ligger i sofaen sammen med meg, her i stua. Bestevenn har dratt hjem. Jeg har solbrente lår, men ser absolutt ingen grunn til å klage. Hodet mitt føles som det er i ferd med å sprenge. Men på en god måte. Om det fins en god måte å få hodet sitt sprengt. Det finnes. For det er akkurat det som skjer med meg. Det er så mye jeg gjerne skulle fortalt dere. Jeg har virkelig et tonn av opplevelser å dele. Inntrykk, tanker, samtaler, himmelske sammentreff, gode stunder og en stadig sterkere følelse av magi og mirakel. Likevel er det ikke bare i Bønneloggen at mye forsvinner i sensuren. Jeg må veie mine ord på gullvekt, også når jeg snakker til dere. Hvem vet hvor mange som vil lese disse ordene.

Hun sliter litt med å presse frem dette innlegget. Det er mildt sagt vanskelig å formidle hva slags energetiske omveltninger av astronomisk karakter jeg har gått gjennom de siste dagene. Hvordan absolutt alt jeg har lurt på, har blitt besvart. Disse svarene er ikke ting jeg kan dele med dere. Det er ikke ting jeg kan dele med Alex, engang. Det er spørsmål jeg har hatt i mitt hjerte i alle år. Nå har svarene kommet. Svar jeg tror på. Fremtiden ser lys ut. Men med en gang jeg begynner å fantasere om fremtiden, får jeg en følelse av angst i hjertet mitt. Ikke fordi jeg tenker på fremtiden med skrekk og frykt. Tvert om. Jeg tenker på fremtiden med en forventning og en glede som nesten får meg til å ønske å spole fort fremover – til «the good stuff» begynner. Følelsen av angst er rett og slett Gudens måte å fortelle meg at jeg ikke skal fantasere om fremtiden. Være i nuet – hvorenn klisjé dette er.

Klokka nærmer seg tre. Jeg lå faktisk lenge i senga og prøvde å sove. Men en liknende følelse av angst i hjertet, fortalte meg at det var ikke søvn som stod på programmet akkurat nå. Han gjør det, skjønner dere. Gir meg ubehag av ulik karakter, bare for å formidle en beskjed. Sånn kan også kroppen brukes. Kroppen som mer og mer føles som en kuliss i et teaterstykke hvor sjelen min er hovedperson. Beskjeden var, som dere sikkert skjønner, at jeg skulle skrive ferdig dette innlegget. Så da er det vel det jeg må gjøre. Som ansatt i historiens viktigste og mest verdensforvandlende korporasjon, har man ikke noe annet valg enn å si «Som du vil, Sjef!», uansett hva du blir bedt om å gjøre.

Jeg tok denne jobben i håp om å bli milliardær og superkjendis. Det var ikke det jeg fikk. Men jeg fikk noe annet. Noe som langt på vei veier opp for få følgere på facebook og begrensede midler i banken. Nemlig sinnsro og sjelefred. Og en følelse av total lykke. En følelse av å faktisk ha kommet til Himmelen uten å dø først. Min Himmel er deres Jord. Jeg lever rett og slett side om side med dere, men i en helt annen virkelighet – et helt annet univers. Her kan så godt som alt skje. Her kan Månen, i et velsignet øyeblikk, være så stor at den fyller hele synsfeltet mitt. Her kan jeg gi beskjeder til hunden min inni hodet mitt, og han adlyder. Her kan ett døgn romme så mye som femten evigheter – uten at jeg egentlig bryr meg. Tid er en illusjon uansett.

Nå skal jeg snart avslutte. Men jeg er nødt til å dele noe jeg og Himmelmannen snakket om i dag. Alex og jeg har de beste samtalene noe åndelig par har hatt, noen gang. For vi er ikke et kjærestepar. Likevel er dynamikken, synkroniseringen og resonansen som tatt ut av en futuristisk roman, hvor menneskene er gudeliknende skapninger med superkrefter. Ja, vi er nok noe langt mer enn bare en behandler og en klient som bestemte seg for å bli venner. Det vi snakket om, var rett og slett cannabis og marihuana. Og annet dop. Jeg fortalte ham at jeg lenge har hatt lyst til å prøve DMT, som er et stoff pinealkjertelen produserer naturlig når du drømmer. Det er noe av det mest potente du kan ta, og de som har prøvd kan melde om noen helt vanvittige opplevelser, av livsforvandlende karakter. Det kan rett og slett være en port å gå gjennom for å møte Gud.

Det Alex sa da jeg luftet mine tanker om å kanskje prøve dette, var utrolig logisk, og gav utrolig mye mening for meg. Han sa nemlig: «Dop er for gomper». Jeg, i min gudegitte kosmiske særstilling, trenger ikke dop. Verken hasj og marihuana, psykedeliske stoffer eller de preparatene som bare skal gi deg en intens lykkefølelse – å få Universet til å smile til deg. Fordi… ja… jeg er der alt. Jeg opplever til stadighet ting som «gomper» må ta rusmidler for å oppnå. I mitt univers, langt fra deres verden, er jeg ikke et menneske. Akkurat hva jeg er, er uavklart for meg – og hemmelig for dere. Men hva enn det er jeg har blitt, etter årevis med upgrades, er en skapning som ikke trenger noen annen rus en den oppkvikkende effekten koffein i kaffe gir. Ja, og så er jeg en stor fan av den euforiliknende følelsen en heit natt med Jesus fremkaller. Men det snakker vi ikke om...!

skal jeg avslutte. Med én liten beskjed – som dere kan tenke på mens dere venter på neste innlegg. Det engelske ordet «muggle», altså det som brukes om umagiske mennesker i Harry Potter-universet, betyr fra gammelt av «cannabis-sigarett». Altså en joint. En som røyket cannabis, var en «muggle-head». Så vet dere det, og kan tenke tankene deres i fred. Hun takker for seg, og fortsetter å blåse disse magiske såpeboblene på dere. Peace out!

- Månebarn