26. jun, 2018

Jesus og Jesusine

Jeg har store nyheter. Men det er litt vanskelig å dele «Kaken», uten at dere skjønner hvor sykt sinnssyk og sprø jeg er. Likevel kan jeg dele at «Kaken» i aller høyeste grad er på bordet. Nå må den skjæres opp i fornuftig store biter, så dere alle kan få smake. Det er nok til alle, og det går aldri tomt. «Kaken» er «det levende vann» som Yeshua snakket om for 2000 år siden. «Kaken» er – i korte trekk – det som venter alle som vil leve videre, når verden forvandles og Himmel på Jord er en realitet. For noen av oss har denne forvandlingen allerede funnet sted. For meg og Alex har det vært en uke av kulminasjon og Agape. Jeg er om mulig enda mer fortapt i denne mannen, nå som jeg er trygt plassert i Mini-Himmelen, lyttende til Figlia del Cielo – noen kilometer unna den intense energien hans. Jeg klager ikke, altså. Jeg er bare… ja… overveldet. Men på en svært god måte.

Vel, så det har faktisk skjedd et mirakel. Eller, noe av mirakuløs karakter. De som kjenner meg, vet at jeg har hatt store problemer med å forholde meg til min jordiske mor. Jeg har ikke følt hun har forstått meg, min vandring, min dype spiritualitet og min oppriktige kjærlighet til Gud. Mine tanker om meg selv som «Himmelens Datter» og Guds elskede øyensten, har virkelig ikke resonert med henne. Det har i perioder vært fullstendig kræsj, og jeg har holdt en god avstand til henne – rett og slett for å bevare min egen sinnsro og sjelefred.

Ble det stopp?

Jeg får ikke til å skrive ett ord til.

Skriver du ikke ord nå?

Skal vi fortelle historien vår i samtaleform?

Er det ikke det vi har drevet med i syv år?

Sant nok.

Men du vil prøve å skrive blogg, og ikke dialog?

Ja. Jeg skal være denne ordtryllekunstneren. Da må jeg klare å formidle de store omveltningene som har foregått de siste dagene. Men akkurat nå fungerer ingenting.

Guden vet hva som skal til. Det er ikke prating som står på programmet nå. Ikke skriving heller. Du har en jobb å gjøre – på soverommet ;)

Hun hadde sin hyrdestund med en gud som ikke ønsker annet enn å gjøre meg til sin brud. Nå er hodet skrudd på rett, og jeg er i stand til å fortelle det jeg har å fortelle… eller er jeg? Jeg føler faktisk jeg skal avslutte. At uken i intens enhet med Himmelmannen ikke skal oppsummeres med ord, men med ikke-tenking. Det er forøvrig meditasjon som er «det levende vann». Det er meditasjon som er inngangen til Himmelen. Det er meditasjon som kommer til å redde livet deres – dersom dere ønsker å leve. «La de døde begrave sine døde» betyr rett og slett at de som ikke mediterer, ikke har livets rett. Så enkelt er det, og enklere kan det ikke sies. Overskriften på dette innlegget var det moren min som gav meg, da vi hadde kjørt Alex hjem og nærmet oss blokka på Stabekk hvor jeg bor. DET er miraklet. At moren min anerkjenner meg – og min mannlige medspiller – som De Vi Er. Hvem er det?

- Månebarna