30. jun, 2018

Syng av full hals!

Det står i regelen jeg følger at jeg skal ha søvnløse netter en gang i blant – for å våke og be. Dette ble en av disse. Jeg sov litt altså, men våknet rundt halv tre. Så har jeg ligget i intens kontemplasjon siden det. Dessuten fikk jeg begynt på en bok Himmelmannen gjerne ville jeg skulle lese. Når han ber meg lese noe, ja, da gjør jeg det. Jeg har nesten ikke klart å lese bøker på flere år. Det er en merkelig mekanisme. Jeg leser litt, men plutselig er det som om min evne til å oversette bokstaver til ord blir borte. En svært selektiv dysleksi påført meg av Guden, som styrer alt som skjer i livet mitt. Jeg tror stikkordet her er «selektiv». At jeg rett og slett ikke skal lese hva som helst. Det er ikke alle forfattere som skal få den æren. Men Erik Fosnes Hansen og Falketårnet var altså lesbar. Og den virker veldig bra så langt. Alex har god smak når det gjelder det meste, så jeg har all tro på at det blir en god leseopplevelse.

Uansett, nå som jeg sitter her og skriver til dere, kan jeg jo fortelle litt om hva som skjedde i går. Dere så bildene? De er tatt i Oslo, da jeg og Alex gikk rundt og månebarnet for fulle seil. Vi var først på Café Cathedral, som er et slags stamsted jeg har i Karl Johan. Hit har jeg tatt med mange gode venner, i flere år. Det passet perfekt å sitte der, for det vi skulle etterpå, var å gå på Regnbuemesse i Domkirken. På vei fra restauranten og opp til kirken gikk vi forbi en rød løper. Jeg uttrykte til Alex: «Her har de visst rullet ut den røde løperen for oss». Men det viste seg at løperen ikke gikk inn til kirken. Da vi kom dit vi skulle satt vi på gresset en liten stund. Og etter kort tid ble det faktisk rullet ut en løper. Men denne var regnbuefarget. Kan det være mer perfekt?! Det ble selvsagt tatt bilder av meg på løperen. Kanskje dere får se de senere.

Nå er klokka fem. Jeg tror det er små sjanser for at jeg får sove. Dermed kan jeg fortelle litt mer om gårsdagens hendelser. Etter messen var jeg sammen med min gode venninne Christine. Vi deltok på noe som viste seg å være kjempeartig. Nemlig sing along til filmen «Mamma Mia» på storskjerm, på utestedet SYNG. Universet hadde i forkant bedt meg om å synge av full hals, synge for Skaperen, synge for Gud. Dermed ble det en søt oppfyllelse av løfter at jeg faktisk deltok på et arrangement hvor hele hensikten var å synge. Ved siden av meg satt det en dame med den heftigste operasangstemmen jeg har hørt i hele mitt liv. Det fikk hele lokalet høre etter filmen, da det var allsang til Bohemian Rhapsody. Hvordan kan man ikke synge med, til akkurat den sangen?!

Jeg er virkelig veldig trøtt. Det er fortsatt noen timer til jeg stå opp. Tror jeg får ta kvelden slash natten slash morgenen. Bildet her hang på veggen bak meg og Christine, der vi satt og sang. Synes dere ikke Buddha ser litt ut som en kvinne her? Det var forresten en facebook-venn som reagerte på at jeg hadde postet et bilde av Buddha. Det førte til en lang diskusjon i månebarningens tegn. Ingen vonde følelser, og jeg følte virkelig jeg fikk formidlet tankene og synspunktene mine uten å være støtende. Diskusjonen endte iallfall med at vi ba om Guds velsignelse over hverandre. Helt i Heaven Inc. sin ånd. Det var alt!

- Månebarn