9. jul, 2018

Vi redder verden med tankene Våre

Planen om å forsvinne fra Jordens overflate i slutten av juli er fortsatt… uavklart. Det plager meg noe grusomt. Og jeg lager alle mulige slags scenarier, hvor «bryllupsreisen» rett og slett blir avblåst. Jeg vet selvsagt at disse tankene egentlig bare er fantasien som løper løpsk med meg. Jeg vet at min skjebne er hugget i stein; at det ikke fins en naturkraft i verden sterkere enn den viljen som skal ha meg stående foran presten i historiens søteste Chibi-brudekjole og skoene som er så fine at jeg tar til tårene når jeg har de på meg. Ja, dere. Dette skjer.

Dette er historien om en brud i hvitt, ventende på bryllupsdagen sin. Forventningen bygger seg opp inni henne, mens brudgommen blir kronet som Konge.

Dagen i dag har vært stille og rolig, daff og trøtt. Det skjedde noe besynderlig i natt. Jeg hadde en lang videosamtale med en facebook-bekjent på andre siden av dammen. Dette er en mann med sterke følere ute, angående hva Gudens egentlige vilje er for menneskene. Han prøver å samle en flokk av følgere, en gruppe apostler. Og han mente veldig seriøst at det lureste jeg gjør, er å komme til USA og bli en av disse. Det er bare én ting… Jeg har allerede funnet Mannen jeg vil følge. I så måte vil jeg følge ham til tiden stopper og det ikke fins et menneske igjen i verden.

Mannen… og Kvinnen. Ikke «mann-innen», som er ordbruk fra en tid vi skal gjøre vårt ytterste for å få dere til å glemme. Man kan faktisk slette de ubehagelige delene av historien, skjønner dere. Tallet 144 000 er nøkkelen her. Hvis jeg – med Guds hjelp, naturligvis – klarte å overbevise 144 000 sjeler om at for eksempel Holocaust aldri skjedde, vil det som heter «Mandela-effekten» sette inn, og det grusomste menneskeheten har opplevd, vil rett og slett bli borte. Ikke bare fra minnene våre, fra vår kollektive bevissthet. Men fra historien.

Hadde jeg kunnet, skulle jeg omskrevet historien.

Men nå, sittende i Månebarnsenga på Chibirommet, er det ikke de store alkymistiske kraftanstrengelsene jeg befatter meg med. Likevel jobber jeg og Mannen aktivt og helhjertet med å «redde verden». Slik verden aller helst vil reddes. Og hvordan er det? Ved å tenke. Ja, for nå har «tenking» og «meditasjon» blitt én og samme ting for meg. Jeg mediterer kontinuerlig, hvert sekund av døgnet. Hver eneste tanke jeg har er en samtale med Universet, med Kilden, med Guden jeg er så heldig å være både forlovet og gift med.

Jeg skal avslutte nå. Med en heads up angående en annen av nettsidene mine. Bloggen på andreamessiah er oppdatert, noen dager før varslet. Ta gjerne en titt! Så ønsker jeg dere den beste sommernatten så langt i år, med dryss av stjernestøv og glødende hjerter fulle av håp. Jeg redder ikke bare verden med tankene mine. Jeg har så gode intensjoner for dere, leserne mine, at dere til slutt kommer til å merke all positiviteten jeg sender i deres retning. Bare vent og se! Månebarnske klemmer fra meg!