11. jul, 2018

Meditasjon trumper bønn

I noen timer til er jeg i tyveårene. Så kommer midnatt, og jeg er plutselig tretti. Ja, for det er bursdagen min i morgen. På fakebook skrev jeg at jeg er forberedt på en liten krise i forbindelse med bursdagen. Sannheten er at jeg forbereder meg på kriser og katastrofer, nesten uansett hva det er snakk om. Men i virkeligheten går ting så smud og knirkefritt at jeg nesten blir litt satt ut. Ingen kriser, ingen katastrofer – whatsoever.

Antrekket for bursdagens første avtale er i boks. Jeg har til og med funnet frem saksen og klippet i klærne mine. Say what?! Skal naturligvis sørge for å bli fotografert – så dere får se. Selv øredobbene jeg skal bruke er klargjort. Jeg har pusset dem så de skinner som diamanter. Det er ikke store og viktige ting som skjer i morgen klokka 14, altså. Det blir en low key og litt improvisert kakespising på kaféen over gata. Jeg samler noen av de viktige menneskene i livet mitt. Det handler mest om at jeg gjerne ville det skulle skje mer på den store dagen, enn det jeg gjør senere på kvelden.

Men det som skjer i morgen kveld, er på mange måter høydepunktet. Jeg vet ikke om jeg skal fortelle om det nå, eller om jeg rett og slett skal skrive et innlegg når jeg kommer hjem etter feiringen. Noe jeg derimot kan fortelle, er at antrekket for kvelden på trettiårsdagen min, på alle måter gir tanker om greske gudinner. Jeg skal ha gullfargede sandaler, en fotsid, hvit kjole med rosemønster, gullkrans i håret og dingeldangel-øredobber jeg aldri har brukt. Jeg har nok spart de i alle år, til akkurat denne anledningen.

Det er duket for å bli en dag verdig historiebøkene. Vi er jo tross alt midt i Julievangeliet. Lurer dere forresten på hvor bildet jeg postet tidligere i dag ble tatt? Jeg kan røpe at jeg var ved Rådhuset i Oslo, sammen med min gode venn Fredrik. Det var han som tok dette, også. Nå skal jeg avslutte for kvelden. Ettersom jeg skal gå i hvite silkesko i morgen, til kakespisingen, er jeg avhengig av pent vær. Eller opphold, i det minste. Dermed skal jeg jobbe litt ekstra, nå i kveld, med å gi Guden en god dose «silence treatmen». Det er altså slik en presser gjennom viljen sin, her i Fantasia. Å ha et stille sinn uten tanker trumper lange bønner med mange ord. True story.

- Månebarn