22. jul, 2018

En brud i hvitt ventende på bryllupsdagen sin-kjolen

Jeg fikk lov av bestevenn å dele dette bildet, mot at jeg puttet en smiley på ansiktet hans. Bildet er tatt i 2011, da vi gjestet Sensation White på Telenor Arena på Fornebu. En dag helt utenom det vanlige – iallfall på den tiden. Nå ville dagen føyd seg inn i rekken av en lang rekke dager preget av ikke «subtile, små drypp» av Gudsnærvær, flyt og Hellig Ånd, men heller av «massive fossefall», når det kommer til velsignelser, synkronisiteter og gudfeldigheter. Det er nesten litt trist at bestevenn ikke ville ha trynet sitt på bloggen. Han er nemlig dødskjekk på dette bildet. Menmen, man må bare gjøre som beordret.

Grunnen til at jeg lette frem dette bildet, var ikke fordi bestevenns ord om å vise frem titsa gikk på repeat i hodet mitt. Det var nemlig han som tok de to bildene jeg postet i natt. Jeg må nesten dele noe som gjorde meg så glad at jeg ble sittende og smile som en gærning. Alex leste disse to innleggene, og hans tilbakemelding var at jeg hadde fine tits...! Å ha en tilbøyelighet til å bli euforisk lykkelig av slike småting, gjør hverdagen til noe i nærheten av et magisk eventyr. Men ja, det var en digresjon. Jeg fant dette bildet i det store havet av data som finnes på fakebook – fordi jeg skal bruke denne kjolen i morgen. Dagen i dag har egentlig vært veldig begivenhetsløs. Det eneste fornuftige jeg har gjort, var å lage meg en kopp kaffe. Ja, og å prøve sikkert ti antrekk, før jeg endelig landet på «en brud i hvitt ventende på bryllupsdagen sin»-kjolen.

Hva skal jeg i morgen? Det er en superviktig og superbetydningsfull avtale, med en superspesiell person i livet mitt. Nemlig søsteren som har fulgt meg nesten gjennom hele min vandring med Gud. Hun var lenge priorinne i et av klostrene som ligger i Oslo. Hun er en sentral person i det katolske samfunnet i Norge. Og hun har alltid vært støttende, varm og hjertelig når vi har møttes. Hun har faktisk møtt både min beste venninne og min medsammensvorne, når hun har vært og holdt taler i SubChurch, som er en rocka menighet i Oslo sentrum.

I morgen drar jeg ut dit på ettermiddagen, og blir faktisk plukket opp med bil ved t-banen. Så får jeg delta på den hellige messen klokken 18, før samtale med søsteren klokken 19. Hva som deretter skjer er litt usikkert. Men jeg håper det involverer bestevenn og milkshake. Jeg har mine faste faste-dager mandag, onsdag og fredag. Likevel er Guden veldig tydelig på at det alltid er plass til milkshake. Det står til og med på en topp jeg har i klesskapet mitt.

Jeg tror det var alt. Nei, én ting til. Denne kjolen har ikke blitt brukt på flere år. Jeg trodde egentlig den var blitt så slapp i strikken at den bare kunne kastes. Likevel har jeg beholdt den på trass, fordi det var så gode minner knyttet til den. Et annet godt minne, er nemlig den natten Guden fridde til meg. Hun sa naturligvis ja. Men hun la til at dersom Vi skulle gifte Oss, hadde det vært fint å gjøre det på en slik måte at hun følte seg som en hvit brud. Da bestemte Gud at jeg skulle ha på denne kjolen, dagen etter. Historien er illustrert her. Ja, da var jeg ferdig med å si det jeg skulle si. Ha en fortsatt fin kveld, og Gud velsigne dere!

- Månebarn