26. jul, 2018

Den ville elven i meg

Hallo, verden. Jeg tror muligens dette er siste gang dere hører fra meg, før jeg forsvinner. Jeg tror muligens jeg ikke skal si stort, akkurat nå. Annet enn å dele en visuell beskjed min beste venninne fikk, da vi var på Oase sammen for en ukes tid siden. Jesus kommuniserer med henne i form av mentale bilder. Hun fikk for eksempel et konkret bilde av hva slags mat en hun kjente er allergisk mot – idet hun ba for allergiene hans. Jeg vet ikke om allergiene forsvant. Og det er heller ikke relevant.

Christine ba for meg, da vi var på Oase. Og bildet hun fikk fra Gud, var dette: Andrea som flyter i en kjempestor elv. Hun delte visjonen med meg, og spurte hva det kunne bety. Da fortalte jeg om hvordan vann, hav, elver og fossefall er symbolikk som til stadighet dukker opp, i gudsrelasjonen min. I lang tid har nivået og hyppigheten av gudsnærvær, velsignelse, synkronisitet, gudfeldighet – vært i kategorien «subtile, små drypp». Men nå opplever jeg at en TSUNAMI av gode gaver skyller over meg. Bildet av at jeg flyter i en stor elv, er med på å fortelle meg hvor langt jeg har kommet. Og tro det eller ei – det er normaltilstanden nå.

(Bildet her var det en på fakebook som delte med meg i en chatmelding).

Jeg tror ikke det var alt. Jeg tror det er mer å si. Men det kommer jeg tilbake til. På gjenhør!

- Månebarn