27. jul, 2018

Åpner Himmelen

Jeg sitter med en god dose reisenerver… bryllupsreisenerver. Om noen timer kommer min beste venn og plukker meg opp. Så kjører vi hele veien til stedet min Herre har klargjort for meg. Oida… *slår opp Bibelen på Johannes Åpenbaring kapittel 12 vers 6*

Dette er større enn meg. Dette er større enn jeg har vært i stand til å fatte. Likevel er det livet mitt. Ja, man kan si at åpenbaringsboken til Johannes faktisk er livet mitt. Uansett hvor grandios det får meg til å høres ut.

Jeg har vært fortvilet over at mitt innrammede egenproduserte bilde av Yeshua har blitt borte. Når noe forsvinner i kaoset hjemme hos min kjødelige og jordiske mor, er det stort sett tapt for all fremtid. Det fins naturligvis unntak. Bildet av Månebarnet, som jeg malte da jeg var 16 – fem år før «Månebarnet» i det hele tatt var en ting – var så tapt at jeg hadde glemt å ha laget det. Men det dukket opp, akkurat da det skulle. Akkurat da jeg hadde fått meg min første boplass med mulighet til å henge ting på veggene.

Men ja, jeg liker å ha et bilde å se på, når jeg snakker med Gud. Det er bare det at… Guden plutselig har en fysisk form. Skal jeg da prate med et fotografi av Guden, slik han manifesterer seg i 2018? Det føles ikke helt riktig. Og Guden selv sier jeg gjør ham en kjempetjeneste dersom jeg klarer å forholde meg til Gud i form av Kosmos, og ikke til Guden i form av Alex. *likevel spør hun Himmelmannen pent om å få lov til å poste et bilde av ham ved siden av erkeengelen Mikael – som trolig er det eneste jeg trenger å se på, i kontemplasjonen jeg vier de neste ti dagene til*

*venter på svar* *får ikke svar, og bestemmer seg for å sjanse på at Himmelmannen ikke blir fly forbanna for dette innlegget* *krysser fingrene og satser på det beste*

- Andrea