3. aug, 2018

Gotta love it!

Hei! Hallo! Vær hilset! Fred være med dere! Og goood morgen! Jeg må le litt. På klosterretrett klarte jeg å forsove meg til middagen – som begynte 12:45 hver dag – så mye som to ganger. I dag, hjemme i minihimmelen, våknet jeg 07:38, og fikk ikke sove ett sekund mer. Jeg fikk på meg en helt utrolig kul kjole, konstaterte at hudregimet jeg kjører virkelig har effekt, børstet håret og gikk ned i vaskekjelleren for å vaske de hvite klærne mine. Jeg dro på retrett med KUN hvite klær i kofferten. Og som alltid, brukte jeg sikkert bare 30 prosent av klærne jeg hadde pakket. Jeg er en mester i å pakke, og jeg blir alltid overrasket over hvor mye jeg får stappet ned i en koffert. Skal jeg røpe fargen på den nye kofferten jeg har kjøpt? Ok! Den er i samme farge som disse skoene. Nå venter jeg på en bagasjetag i form av Pikachu. Vi leker ikke måne-BARN.

Nå sitter jeg i den velsignede stuen min. Kaffen står på bordet. Jeg må bare berømme lille Lolle, som virkelig skjøt blink med kaffetrakteren hun gav meg til bursdagen. Den er flittig brukt. Og lager sykt god kaffe! Guden og jeg har kommet frem til at kaffe og milkshake er to ting jeg aldri vil klare å slutte med, dersom min føde blir luft, lys og kjærlighet. Men ta det med ro – jeg spiser. I går bestilte jeg en pizza. Og slukte hele sulamitten.

Ja, dere vil kanskje høre litt om «bryllupsreisen»? Vel, helt til å begynne med, må jeg innrømme at det på ingen måte føltes som en bryllupsreise. Gud ville nesten ikke røre meg. Han var taus. Jeg hadde en tilbakevendende følelse av at sjelen min brant. Det viste seg at hensikten med reisen ikke var å være forelsket i Gud, elskende med ham i min velsignede klostercelle. Hensikten var 1) å avstå fra mobilbruk – altså å ha telefonen i flymodus. Og 2) å skrive og illustrere Eventyret jeg har i hodet. Har du ikke fått sett det, er det å finne her.

Men ja, et slikt opphold – en tilbaketrekning – er noe som hører med, i forbindelse med det som skjer om en uke. Hva skjer om en uke? Vet du ikke det, kan du ikke ha fulgt denne bloggen lenge. Jeg kopierer teksten jeg har skrevet om arrangementet på fakebook:

«Jeg skal krones! 👑

Den offisielle termen for det, er en "vigsel". Men i mitt hode er det et "bryllup" 💒

Jeg skal helliggjøres, konsekreres, ektes, vies - jeg skal gifte meg!

Brudgommen er ingen hvemsomhelst. Mannen jeg vies til, er ingen ringere enn Kongenes Konge 👑 (Jesus Kristus, for de som lurte). Samlivet jeg har med nevnte Konge, er nok ganske likt som det en nonne i et kloster har. Men fordi jeg lider av en skikkelig bedriten sykdom, kan jeg ikke bli en tradisjonell nonne, og bo i et tradisjonelt kloster. Det er intet hinder for en Gud som ikke ønsker annet enn å gjøre meg til sin brud. Jeg skal vigsles til "Stiftseremitt". Det er en slags nonne, men ikke helt. Jeg får bo i min egen leilighet, gå i klærne jeg liker, og disponere pengene mine slik jeg vil.

Det er naturligvis regler for en slik livsstil. Disse har jeg øvd meg på å følge i flere år. Så rent praktisk blir det ikke store omveltninger. Det viktigste er at jeg nå - helt og holdent, offisielt og på papiret - er "gift med Gud". Han er så flott og skjønn at jeg nesten besvimer!

Ja, så her er en invite til det som meget mulig blir den største dagen i livet mitt. Dere kan tro jeg gleder meg!

Datoen er satt. Tid og sted kommer vi tilbake til. Må bare klarere alt med Biskopen først. Håper å se DEG der! 😊

Update: Seremonien vil finne sted i Mariakirken på Stabekk. Adressen dit er Nyveien 17, 1369 Stabekk. Nøyaktig tid på døgnet kommer jeg tilbake til. Men regner med det blir rundt 14 eller 15.

Update: Kroningen finner sted klokken 15. Sees der! 👑»

Kanskje dette er en åpen invitasjon til de som føler seg kallet til å stikke innom. Messen er åpen for alle. Men er du ikke katolikk, er det superviktig at du IKKE går for å få nattverd. Jesu blod og legeme er forbeholdt de som er innlemmet i Kirkens Fulle Fellesskap. Men du kan gå frem til presten med høyre hånd på venstre skulder. Da vil du få velsignelsen. Det er jo en fin trøstepremie.

Ja, det var alt. Nå skal jeg få timene til å gå, før en hyggelig avtale jeg har litt utpå formiddagen. Skal møte min relativt nye venn Thomas. Må sørge for at han fotograferer meg i drømmen av en kjole jeg gravde frem fra det massive lageret jeg har av klær. Det mest spennende med antrekket er skoene. De er glitrende rosa! Føler meg barnslig som blir så henrykt over ting som skinner. Men så er hun et måne-BARN. Skoene her er det Universet som har fremskaffet. Det er meg og Mannen, og symbolet mitt ved siden av Mesteren min. Og de var å finne på YesStyle. Gotta love it!

- Juno