6. aug, 2018

Facerapet av Jesus

Jeg har plassert den vakre mannen på hylla. På peishylla. Ok, så har jeg ikke peis. Men det jeg har, er et kjempefint, lite bord som står ved balkongdøren. Og i dag har jeg printet ut ett av de fineste bildene av Alex og jeg, og puttet det i ramme. Så står vi der, ved siden av orkidéen som har bestemt seg for å blomstre videre, enda alle blomstene hadde visnet og falt av. Ja, så er det et bilde av meg og bestevenn på samme bord. Fra en av de artige sydenturene våre. Bordet er rett og slett et alter for de viktigste mennene i livet mitt. Jesusene i livet mitt, kan man si. For enda jeg har forstått at verken bestevenn eller Alex er Jesus, er det ikke med det sagt at Jesus ikke er dem. Forstå det de som kan. JEG forstår det – såvidt. Og det er vel det viktigste.

Dagen i dag har gått med til sykehusbesøk. Det var nesten så jeg måtte sjekke om besøket på sykehuset faktisk var i dag. Men joda, jeg var på Ullevål i rundt to timer, og fikk medisin mot ms. Så ble jeg kjørt hjem i taxi, og fikk ryddet litt i leiligheten. Etter ett par timer kom min venn Andreas. Dette er en mann jeg har kjent i noen år, og det er alltid hyggelig å treffe ham. Han bor i en annen del av landet til vanlig, men foreldrene hans holder til like ved mitt gamle nabolag. Det var faktisk ventende på bussen i nærheten av der jeg bodde, at vi kom i prat. Rart hvordan mennesker ramler inn i livet mitt på de mest random måter.

Andreas og jeg dro til Nesbru. Der ligger det to gatekjøkken som har samme eiere. Dermed gikk jeg på den indiske, og Andreas gikk på kebabsjappen. Jeg kom inn, og to av de ansatte satt ved et bord og spiste. De hilser vennlig på meg, og den ene sier «Palak paneer, medium pluss?». Du vet du er stamgjest når de ansatte vet hva du kommer til å bestille. Ja, for selvfølgelig var det Palak paneer jeg bestilte. Etter en stund kom Andreas inn med kebaben sin, og det ble et koselig måltid. Maten smakte himmelsk, som alltid. Og for første gang ba jeg om å få med meg en takeaway-boks hjem, da jeg ikke klarte å spise en tredjedel av den store porsjonen, engang.

Det var en veldig vellykket kveld med min venn. Han var snill og lot meg handle mat for to uker på en butikk med godt utvalg for sånne som meg, som er litt alternative i matveien. Han gikk rundt og fant det jeg lette etter, og bar posene for meg. Det er så lite for ham, men det betyr så mye for meg. Jeg er virkelig velsignet med noen fantastiske venner.

Dette merket jeg i går også, da jeg var hos min beste venninne. Hun heter Christine, og er ett av de herligste menneskene jeg kjenner. Det var i samtale med henne at navnet på klosteret mitt kom til meg. Fins det noe mer passende navn enn Sjeik Yeshuas Harem?!! Ok, kall det gjerne blasfemisk. Men jeg kjenner Gud som en skikkelig moroklump. En komiker i verdensklasse. Jeg tror dette klosteret faktisk ligger i min fremtid; i Gudens planer. Men først skal jeg leve livet og kjøre rundt i luksusbiler med privatsjåfør. Hva synes dere om det nye fartsgliset mitt?!

Hun blunker spøkefullt og må le litt inni seg, idet hun tenker på hva bestevenn sa om disse tingene. «Hva har skjedd med deg? Bentleyer og krypto aksjer? Neste blir palass, kameler og harem? Og sjeike bitmoji? :p». Hmm ja.. for jeg ble facerapet av Jesus her om dagen. Våknet veldig tidlig på morgenen, og så ut av vinduet – for å være vitne til et spektakulært skue på himmelen. Jeg tok et bilde, med teksten: «To do: Buy 50 Cent’s crypto currency». Deretter sovnet jeg, uten noe minne om å ha postet verken bilde eller den kryptiske krypto-teksten. Men på det helt seriøse plan, hvis jeg faktisk skal kjøpe kryptovaluta, hvordan går jeg frem? Noen som vet?!

- Andrea