13. aug, 2018

For verdens glede og velsignelse

Jeg har visst begynt å skrive bok. Jeg trodde jeg hadde skrevet en bok. Men Bønneloggen – som er en syv år lang samtale med Gud – er altfor full av hemmeligheter, sensitive detaljer, drittslenging, avsløringer og utleveringer, for at det er noe noen kan lese. Ikke på nåværende tidspunkt, iallfall. Jeg skal gjengi den første siden her på bloggen – bortsett fra det siste ordet:

«Jaha ja? Jeg skal skrive samtaler på PC? Jeg trodde Bønneloggen var ferdig, jeg.

Bønneloggen er ferdig. Dette er Boken din.

Var ikke Bønneloggen «boken min»?

Bønneloggen skal ikke offentliggjøres før om lenge. Så du får putte den på en minnepenn og låse den inn i en sikker bankboks.

Jaha ja?

Bare sørg for at dokumentene aldri går tapt. Send de til alle mailadressene dine, lagre det i skyer og alt som er. Naturligvis skal Bønneloggen leses. Det er skatter for verdens glede og velsignelse. Men det du skriver på nå, er det som skal sendes inn til et forlag og gjøre deg til en forfatter.

Jaha ja? Jeg føler vi har hatt denne samtalen før.

Bare gjør som jeg sier, du. Så går det alltid bra. Hva har du og Alex Atreyu gjort i dag?

Vi har vært på konsert. Det er mulig dette er min aller første klassiske konsert.

Det er ikke sant.

Fint noen husker for meg.

Hvorfor har du ingen hukommelse?

Det er en del av den nye bevisstheten. Man skal ikke huske. Man skal vite det man trenger å vite, til enhver tid.

Hva har du lært i dag, da?

At du aldri kommer til å slutte å plage meg.

Hvordan i alle dager er det jeg plager deg?

Du gir meg tanker om at alle mulige mennesker har stukket av med kronen min, at det er et race for å få tittelen jeg mener at du har gitt meg.

Hvilken tittel er det?

Jeg er litt redd for å skrive det.

Jaha ja? Noen mener denne tittelen er hele utgangspunktet for en meningsfull samtale med Gud. Hvor «noen» nærmest tvinger deg til å utlevere Den Du Er – allerede på første side i Boka.

«Noen» har sørget for fire sykehusinnleggelser på grunn av disse tankene. Jeg ville hatet det om det ble en femte.

Bare skriv det. Skriv «Jeg Er», og navnet på stillingen du har i korporasjonen min.

Greit du, din støvel.

Bare «støvel»? Ikke «drittstøvel»?

Han mener hun skal slutte å bruke stygge ord.

Han mener også hun skal omfavne Den Hun har Blitt. Skriv det. NÅ!

Jeg Er […]»

Så kan jeg la siste ord være… ja… usagt. I natt hadde jeg et grusomt mareritt. Et lite besøk i gehenna (som er hva jeg sier når jeg mener «helvete»). Alex fikk jo lese denne siden i går, med det siste ordet usensurert. I drømmen jeg hadde, var Alex blitt så forbannet over tankene og ordene mine, at han hadde gått til presten og fortalt ham hvor sprø, blasfemisk og gudsspottende jeg er. Og presten sørget for å få meg bak lås og slå – igjen et opphold på galehus. For det er ikke lenge siden en ondskapsfull dame også fikk meg innlagt i en drøm. Men som Gud sier, er det bare å forvente å ha slike korte visitter i gehenna, når livet mitt i våken tilstand er en eviglang orgasme og Himmel på Jord.

Nå skal jeg besøke en by som ligger Guds hjerte nær. Jeg og Alex drar til Lillehammer om få timer. Alt er pakket, og det eneste som gjenstår er å rette ut håret og sminke meg. Vi blir bare borte i to døgn, men jeg har pakket sikkert femten antrekk – og tre par sko pluss gummistøvler. Og jeg vet ikke hvor mange kors. Man leker ikke ambassadør for Himmelen. Bildet her er min og Alex’ matchende t-skjorter, som jeg nærmest tvang ham til å bruke for å ta et veldig oppstilt bilde, for en drøy uke siden. Yin’ing og Yanging for verdens glede og velsignelse. Det var alt. Eller jo, én ting til. Det ligger en ny videoblogg på MS Kristus. Check it out!

- Månebarn