15. aug, 2018

MS Kristus

En liten oppdatering fra meg – i form av ord, og ikke bare kamerahorebilder. Ordet «kamerahore» er noe som henger ved meg fra ungdomstiden, da det var helt nytt med telefon med kamera. Dermed deler jeg ett av de fineste av disse. Min yngste lillesøster sier jeg fortsatt ser slik ut. Men jeg har aldri klart å se meg selv så pen som jeg er på dette bildet. Likevel er det dette bildet jeg bruker som profilbilde på facebooksiden min, «Andrea Moonchild». Det er for tiden 164 personer som følger siden. Og jeg er veldig takknemlig for hver eneste én av disse. Det skal dere vite. Jeg setter pris på hver eneste sjel som tar seg tid til å lese innleggene mine, hvert eneste likerklikk jeg får. Men livet er mer enn blogg og den fake boka. For noen dager siden kjøpte jeg en gul hettegenser med teksten «online – offline» trykket langs begge armene. Det er mer enn noe en utfordring, i dagens samfunn. Å faktisk ta seg tid til å være i verden, og ikke i skjermen. En søt dame jeg er venn med på face, postet et treffende sitat: «Jeg får noen venner på besøk for å stirre på skjermene sine i noen timer. Vil du også komme?». Food for thought, anyone?

Så skal jeg fortelle litt om hva som skjer her. Jeg sitter i en hotellseng på Lillehammer. Ved min side ligger Himmelmannen Alex. Han leser en bok skrevet av en ni år gammel filosof fra Japan. Boken er min, men jeg følte det var viktig at Den Lille Prinsen var den første av oss to som leste boken. Jeg kaller Alex «Den Lille Prinsen», fordi det var navnet jeg gav maleriet jeg laget av ham – høsten for to år siden. På coveret av boken han leser hevdes det at Bao Nakashima, som forfatteren heter, er virkelighetens «den lille prinsen». Men i mitt hode er det mannen jeg malte med gullkrone med kors på, som bærer den tittelen. Alex er nok ikke helt enig. Likevel finner han seg i at jeg tenker store tanker om ham. Han finner seg i at jeg tenker store tanker om meg selv, også. Og akkurat hvor store disse tankene er, er det bare Alex som vet.

Jeg skal ikke si så mye mer. Annet enn en oppdagelse jeg gjorde i dag. Visste dere at det er helt vanlig med et skip hengende fra taket i gamle kirker? Og dette særlig i Skandinavia. Det er visst slik at det er mange teorier om hvorfor disse skipene er så vanlige. Jeg skal ikke komme med min egen teori. Annet enn å dele noe som ble sagt i dag. Jeg og Alex kom inn i stavkirken som er en del av folkemuseet Maihaugen, som ligger her på Lillehammer. Alex gikk ikke inn i kirkerommet, men jeg følte det var viktig at jeg spankulerte gjennom folkemengden som satt der og hørte på guiding på et ubestemmelig språk. Stående der fremme tok jeg bilde av dette skipet som hang fra taket. Og trippet tilbake til Himmelmannen. Jeg viste ham bildet, og kommentaren hans var: «Der er jo MS Kristus». Mitt svar var naturligvis: «Et sentralt element i de fleste gamle kirker».

Det var alt. Nå kan dere tenke tankene deres.

- Månebarn