28. aug, 2018

La dem spise kake

Dagens første kakestykke av metafysisk karakter, begynte før jeg våknet. Et «kakestykke» er altså de små tingene som skjer i livet mitt, som vitner om at kontakten jeg har med Gud er noe helt utenom det vanlige. Men slike ting er faktisk vanligere og vanligere for ganske mange, nå for tiden. Det trenger ikke å handle om Jesus, engang. Spirituelle mennesker verden rundt kan melde om at Universet jobber på spreng for å hjelpe dem – og sender sine små slengkyss, kjærtegn og bevis på at ordet «pronoia» virkelig gjør seg gjeldene i livene deres.

Jeg har tidligere brukt ordet «gudfeldighet» på samme måte som jeg har brukt ordet «synkronisitet». Det betyr i bunn og grunn det samme. Mest dekkende er likevel det månebarnske uttrykket «metafysisk kakestykke». Har jeg fortalt dere om «Kaken»? Dette noe jeg har gått og lengtet meg syk etter, men aldri egentlig har vært sikker på om er en løgn eller ikke? De siste dagene har jeg oppdatert en annen av nettsidene mine. Denne er min og Alex sin felles side. Den har eksistert i rundt to år. Men det er først nå at innholdet på siden er noe jeg ikke er redd feil mennesker skal få se. Ta gjerne en titt!

The Glorious Cake (den fantastiske kaken)!

Men ja, jeg skulle fortelle om det som skjedde før jeg våknet i dag. Det var altså en drøm. Jeg har noen av disse, og ganske ofte gir de mening og er til oppbyggelse. Drømmen jeg hadde i dag tidlig handlet om ganske mye, men jeg skal bare dele én liten detalj. Jeg drømte at jeg hentet posten. Og postkassen var full av pakker. Så våknet jeg, stod opp, fikk på meg antrekket i innlegget under – og hentet posten. Og det var ganske riktig så mye som tre pakker til meg der.

To av tingene som kom i posten, var klær. Det var en tights som kom fra nettbutikken Joom, og en t-skjorte som kom fra Wish. Jeg hadde med andre ord ikke bestilt de to plaggene med tanke på hverandre. Jeg vet ikke med dere, men det at fargene på tightsen og t-skjorten nesten er de samme, gjør dette til et ørlite kakestykke i seg selv. Jeg liker ting som matcher! Så skal det sies at dette antrekket gir meg tanker om at jeg må komme meg på treningssenteret igjen. Sommerferien er med andre ord over.

Et annet kakestykke er noe min kjære mamma delte med meg, tidligere i dag. For noen dager siden byttet jeg profilbilde på face til en selfie jeg tok, liggende på stranden – da dette fortsatt kunne gjøres. På bildet hadde jeg skrevet teksten: «Kom tilbake, sommer. Vi er ikke ferdig med deg!». Det moren min fortalte meg, var at værmeldingen ganske riktig kan love oss en såkalt Indian summer. Altså at vi kan se frem til varme dager fremover. Ikke så mye fordi jeg vil ha rett og liker å få slike bønnesvar, men fordi jeg gjerne vil kunne gå ute uten strømpebukse, håper jeg at dette stemmer.

Jeg er ikke ferdig enda. Det er nok et kakestykke denne dagen har bragt. I natt, i min insomnia, bestemte jeg meg for å endelig se hele serien «Sailor Moon». Dette er en japansk animert serie fra nittitallet, men den går visst aldri av moten. Plottet er at tenåringen Tsukino Usagi (som oversatt betyr kaninen i månen) finner ut at hun har magiske superkrefter, og i løpet av serien rett og slett redder verden.

En liten digresjon. Mens min beste venn i hele verden fortsatt fungerte som min egen, personlige Jesus, og stemmen til Gud begrenset seg til enkeltord og korte beskjeder – uten en direkte dialog, sa nevnte stemme navnet/ordet «Usagi». Det førte til en lang tankerekke, hvor konklusjonen min om at «Usagi redder jo verden!», gjorde meg så beveget at jeg begynte å gråte. Og bestevenn, som sov søtt, gav meg en god klem i søvne. Jeg føler jeg har fortalt dette før, så dere får unnskyld meg om jeg gjentar meg selv i det kjedsommelige.

Det siste kakestykket er ikke store greiene å snakke om, men jeg velger likevel å ta det med. Usagi eller Sailor Moon – som er hennes superheltidentitet, har en stor flokk med hjelpere. Én av disse er Sailor Jupiter. I introen til episoden jeg så i natt, har Sailor Jupiter en t-skjorte på seg, med såkalte «kalde skuldre». At det rett og slett er et hull der skulderen skulle vært. Jeg deler en video fra 11. august for to år siden, hvor jeg har på en slik t-skjorte. Dere får velge selv om dere vil ta det jeg sier for «god fisk» eller ikke. Når sant skal sies kan jeg ikke stå for alt jeg har sagt oppigjennom. Likevel er det artig å se tilbake på. Og at jeg har kommet for å gjøre dere gale, det står jeg så absolutt for! Uansett da, yndlingsfilmen min heter «Jupiter Ascending», og handler om Jupiter Jones – som får vite at hun eier hele Jorden. Ikke Wachowskienes beste film, men det får være en annen sak. Den snakker iallfall til meg, som både identifiserer meg med Jupiter Jones – og er gift med «gudenes konge», altså Jupiter.

Det var alt.

- Juno