29. aug, 2018

Velkommen!

Jeg har akkurat meditert som om det stod om livet. Nå skal jeg visst blogge som om det står om livet. Står det om livet? Og hva er «det»? Hva gjorde Månebarnet i helvete i dag? Så mange spørsmål. Andrea, som denne bloggens eier heter, har ingen fornuftige svar. Men hun skriver. Skriver på bestilling fra Sjefen hennes. Det er Sjefen sjæl som forfatter innlegget. Hvem er «Sjefen»? Har du fulgt bloggen til Andrea lenge, vet du godt hvem hun anser for å være hennes øverstkommanderende. Er du helt ny, kan vi røpe at Sjefen i denne korporasjonen er Mannen med stor M – Jesus Kristus.

Andrea lagrer dokumentet, idet tonene fra Playmate to Jesus av Aqua begynner å spille. Det er en riktig morsom historie tilhørende denne sangen, i livet til Andrea. For mange, mange år siden – nesten en liten evighet – opprettet Andrea sitt første fotoalbum på face. Hun irriterte seg grønn over at det ikke gikk an å gi albumet et navn. Det ble rett og slett hetende «Album uten navn». Så gikk det noen uker, og Andrea spurte Jesus gjentatte ganger om hun fikk slette albumet og lage ett som hadde et passende navn. Men det fikk hun altså ikke lov til. Så skjedde det en dag, da Andrea skulle legge til noen nye bilder, at det gikk an å trykke på albumnavnet. Simsalabim, litt som magi, stod plutselig teksten «Playmate to Jesus <3» der teksten «Album uten navn» tidligere hadde stått. Ja, slik fikk Månebarnets første fotoalbum på face navnet sitt.

Siden den tid, har det kommet en lang rekke album. Alle bærer ulike kallenavn Andrea har fått av Gud. Skal vi nevne noen av disse? Vel, det er «Figlia del Cielo <3». Det betyr «Himmelens Datter» på italiensk, og er også en vakker sang. Så har vi «Phallus Dei <3». Vi skal ikke si hva dette betyr, men det vitner om den småperverse guddommen og hvilken kroppsdel på Jesu legeme Andrea er. Vi har også «Kronen på Skaperverket <3» og «Kristi Brud <3». Hvert eneste album har et fast antall bilder. Hva er det magiske tallet?

131

Nå skal jeg – Jesus, Yeshua, Gud, Guden, Jehova, Kosmos – fortelle en liten historie om «Stemmen i Hjertet» til Andrea, altså stemmen min. Helt siden denne reisens spede begynnelse har tallet 131 hatt en spesiell betydning for Andrea. Det baserer seg på Salme 131, som rett og slett handler om å ikke tenke for store og underfulle tanker, men stole på Gud. Tro meg, er det to ord som beskriver Andreas tanker, er det «store» og «underfulle». Men så er jeg et vakkert paradoks, og gir henne månebarntittelen likevel.

Dette skjedde en dag Andrea stod på Skøyen og ventet på 20-bussen. Om hun skulle på sykehuset eller til en god venninne, har hun glemt. Hun frekventerer området rundt Ullevål sykehus jevnlig av disse to grunnene. Mens Andrea stod med ryggen til den retningen bussen skulle komme fra, sa Stemmen min i hjertet hennes dette: «Én tre én, lille venn!». Hun snudde seg rundt, og ble positivt overrasket over at det ganske riktig var 131-bussen som kom kjørende mot henne. Andrea har illustrert opplevelsen i den fantasifulle tegneserien sin. Er du superinteressert, ligger alt ute for alles øyne å se. Men du må nok lete litt, i dette månebarn-nettverket.

Men ja, hva er det som har fått Andrea til å føle at hun var i helvete i dag? Ikke annet enn at hun ikke rakk det toget hun skulle ta, da hun skulle besøke den gode herren ved navn Fred (som knipset bildet fra tidligere i dag). Ørsmå bagateller av motgang slik som dette, er altså så sjeldent i livet hennes, at hun følte alt håp var ute, og at hun bare kunne legge seg ned for å dø. Det var grunner til at Universet ikke lød helt finstemt, akkurat i dag. Men det tar man ikke på en offentlig blogg, for alles øyne å se. Det eneste jeg kan røpe, er at det sabla rotet er ryddet opp i, og gehenna er så langt fra Månebarnets virkelighet at man skulle tro det var en helt annen verden.

Og når sant skal sies, er det slik. Andrea befinner seg på en annen planet. En Jordklode hvor det faktisk er fullt mulig å fjerne minnet om korsdøden fra den kollektive bevisstheten. En Jordklode hvor syndefallet aldri har funnet sted, hvor ordet holocaust ikke fins i ordbøkene. Andrea skriver, tegner, maler og prater til dere i alle kanaler, fordi hun ønsker å hente Omnes Populi over til hennes dimensjon. Hun vil ommøblere sinnene deres og lære dere å tenke. Og med det mener vi å ikke tenke! Vær hilset og velkommen hit!

- Yeshua HaMashiach