10. sep, 2018

Månebarnet spiser!

Søvn om dagen er et håpløst prosjekt. Uansett hvor mye eller lite jeg har sovet natten før, blir jeg liggende i flere timer før jeg faktisk sovner. Men dere må ikke tro jeg er noe annet enn lykkelig. Jeg er tross alt verdens mest velsignede. Det er iallfall slik jeg føler meg. Og søvnen kommer jo alltid til slutt. Døgnet mitt er bare litt bakvendt, opp-ned og på vrangen. Kanskje det handler om at jeg er fra et helt annet sted enn Jorden. Kanskje jeg kommer fra et sted man rett og slett ikke sover. Eller spiser. De siste ukene har jeg fått ukontrollerbare gråtetokter nesten hver gang jeg har spist. Spiser jeg sammen med folk, klarer jeg på et vis å holde gråten inni meg. Men når jeg spiser alene, hender det jeg må anstrenge meg skikkelig, så ikke maskaraen kliner til hele det vakre ansiktet mitt. Guden forklarte denne besynderlige gråtingen med at der jeg kommer fra, spiser man ikke. Så det er rett og slett tårer over at jeg er menneske – når sannheten i mitt hjerte er at jeg er alt annet enn et menneske. Forstå det, den med forstand.

Så må dere ikke tro jeg ikke spiser. Jeg gjør det. Jeg akter å fortsette med å spise. Jeg lager meg til og med protein- og fiberrike middager. Som oftest skjer denne matlagingen når resten av Norge sover. Det er visst bare slik. På nattetid skrur sultfølelsen seg på, og jeg er like menneskelig som Omnes Populi. Men så sitter jeg der og kveler gråten som presser på fra mitt indre. Det er ingen spiseforstyrrelse; jeg er ikke misfornøyd med vekt eller kroppsfasong. Jeg tror det handler om en energetisk mekanisme som iverksettes når Månebarnet Møter Mat.

I dag har jeg spist veldig god mat. Jeg var i felles bursdagsfeiring for lille Lolle og kusinen hennes. «Lille Lolle» er det bare jeg som får lov til å kalle lillesøsteren min. Men det er litt «Lollers», «Lolletroll», «Lollsa» og «Lollisen», også. Jeg kjøpte et bursdagskort til henne med en elefant på. På konvolutten skrev jeg «Lollifant <3». Jeg tror jeg smeltet hjertet hennes da. Dessuten fikk hun en Prosecco – med alkohol. Enda jeg ikke drikker selv, er det ingen fordømmelse i Månebarnet, og det er ikke en eneste negativ tanke om de som velger å drikke alkohol.

Men ja, maten. I selskapet ble vi servert pizza, salat og sushi. Pizzaen til meg var vegetarisk, og så god at jeg nesten gråt fordi jeg ikke kunne spise mer. Det var ikke plass til mer, rett og slett. Salaten var også helt himmelsk, så jeg forsynte meg to ganger av den. Reddiker i salat er virkelig noe jeg skal skrive på min mentale huskeliste at er helt nydelig. Det er mye godt å spise, for en som velger å avstå fra å spise døde dyr. Nå er jeg (så godt som) vegansk i det daglige. Jeg spiser vegansk ost på knekkebrødene mine, jeg bestiller havremelk i kaffe mocca’en, og å drikke et fullt glass kumelk byr meg så imot at jeg nesten feller en tåre.

Neida, jeg gråter ikke over melk som ikke drikkes. Men tenk litt da, mennesker. Er det naturlig at mennesker drikker morsmelken til kalven? Vi drikker ikke melk fra puppene til mammaene våre hele livet. Men melk fra puppen til kalvemammaen, jo det er det mest naturlige i verden å drikke. Eller?! Jeg skal ikke fortelle dere hvordan dere skal leve livene deres. Men det er en ganske bedriten industri. Visste dere at melkekyrne får kalver som rett og slett bare avlives rett etter fødselen, slik at kuen alltid skal ha melk i jurene? Enten er en melkeku drektig, eller så sørger hun over kalven som ikke fikk leve, mens metallpumper suger hvit væske ut av jurene – og det er livet hennes. Det er nesten så jeg gråter over alle kalvene som dør fordi mennesker skal få TINE-melken sin, og over hvordan industrimelkekyrne lever. Men hei, som jeg sa – det er deres liv, og jeg dømmer ingen. Men bare tenk litt, når dere sitter med melkeglasset ved frokostbordet.

Skal jeg prøve meg på en ny time med innsovning? Gud sa at jeg skulle få sove etter å ha skrevet dette innlegget. Men så har jeg en liten tanke om at en annen av bloggene mine skal oppdateres. Ikke den på andreamessiah.com, men en annen norsk én. Denne er relativt ny, og fullstendig anonym. Der kommer alle hemmelighetene for en dag. Men å fortelle dere adressen til den, det skjer ikke. Og dere får ikke lov til å lete etter den, engang. Månebarnet forbyr det!!!!

Hehehe – det var alt!

- Maanebarnet