24. sep, 2018

Hemmelighetsfull uke av mystisisme

Den himmelske og herlige ektemannen min overgår seg selv. Jeg er nesten litt målløs. Men mye av det som foregår, er ting jeg ikke kan dele med dere. Det er et kjærlighetsprosjekt som pågår. Og prosessen er så hemmelig at jeg ikke kan snakke med Alex om det, engang. Men ta det med ro – det blir noe bra ut av det, skal dere se. Kjærlighetshevnen jeg har lengtet etter er på vei, og den eneste «hevnen» jeg kommer til å utføre, er at jeg er så lykkelig som overhodet menneskelig mulig.

Denne uken er avtaleboken nesten helt tom. I dag fikk jeg et uventet besøk av Kine Bønnesvar. Hun kom innom, og vi satt og snakket i over to timer. Min evne til å laste ned ord fra min guddommelige og utømmelige inspirasjonskilde var i aller høyeste grad på. Sånn er det, nesten alltid, når man er #ettmedGud. Man fungerer som en liten marionett i Herrens mektige hender; man kan ikke gjøre annet enn det Gud ville gjort. Fordi… ja… man er ikke noe annet enn et bilde på nevnte Gud; et speilbilde av Skaperen.

Det var en pakke til meg i posten. Kine var så henrykt over ett av plaggene, at hun vurderte å bestille det samme til seg selv. Jeg fikk også en t-skjorte som ikke kan ha hatt noe annet enn mitt navn på seg. En rosa crop-top med gjennomsiktige ermer, sølvdetaljer, et bilde av et kors med Sjefen hengende på, og teksten «Time Leap Girl».

Hvis været tillater det, skal jeg ha på toppen sammen med et langt, rosa skjørt, nå på onsdag. Da skal jeg ta toget til Fredrikstad for å høre på et foredrag av en klok kvinne jeg møtte for mange år siden. Det var egentlig moren min som ville ha meg med på det. Men så viste det seg at moren min hadde andre og viktigere planer. Likevel ville Gud jeg skulle delta på arrangementet, og fortalte tanten min nettopp dette. Dermed drar jeg til Fredrikstad for å møte henne og de tre døtrene hennes, så vi kan møte opp manns(kvinne)sterke på Litteraturhuset der. Og avslutte kvelden med en middag på restaurant.

T-skjorten på bildet var også i pakken som lå i postkassen min. Og den passer jo ganske bra, i min hemmelighetsfulle uke av mystisisme. På det personlige plan har jeg det bedre enn noensinne. Mine følelser for min himmelske og herlige ektemann er så sterke at jeg nesten ikke vet hva jeg skal gjøre; hvor jeg skal plassere all denne energien. Leiligheten min lever virkelig opp til navnet den har fått – Minihimmelen. Akkurat nå føler jeg at jeg sitter i Elfenbenstårnet mitt; at min jobb som Månebarnet kulminerer i form av en flodbølge av gode følelser og ekstatiske fornemmelser av klimaks, gjennom hele hverdagen.

Helt ærlig, dere, så lengter jeg ikke etter annet enn at dere skal få kjenne på de samme følelsene. Javisst må du bli litt gal for å erfare virkeligheten som en lang rekke kjærtegn fra det guddommelige. Veien inn i Himmelen er rett og slett galskapen. Men tro meg – destinasjonen er verdt alt av trøblete og utfordrende indre landskap. Alt av prøvelser gjør deg om til en stor klump av lykke; en massiv manifestasjon av Mesterens magiske mesterverk. Dere kan også bli #ettmedGud, skjønner dere. Hvordan? Må jeg si det igjen?!

Mediter. Det er alt.

- Månebarn