7. okt, 2018

Gud i bukselomma

God natt, kjære alle sammen. Klokken er 23:34. Den kommer nok til å være over midnatt når dette innlegget er ferdig. Og skal jeg være helt ærlig, aner jeg ikke hvordan jeg skal gjøre dette. Saken er den at jeg er så lykkelig at jeg ikke vet hvilket bein jeg skal stå på. Jeg nyter livet i fulle drag. Jeg nyter selv den pinefulle ventingen jeg står oppi nå. Men! Jeg vet – med alle celler i min kropp – at det jeg venter på er så godt at jeg sannsynligvis kommer til å dåne av lykke, når ventetiden er over. Likevel vil det være vanskelig å forfatte dette innlegget. For… jeg kan ikke si akkurat hva det er jeg venter på. Sånn er det bare med den saken.

På det rent verdslige plan – det som foregår i den fysiske verden, og som jeg kan dele med dere – er jeg på retreat med verdens beste Alex. Dette er et kristent opplegg. Men Alex ville gjerne være med, enda han ikke er bekjennende kristen. Jeg er superhappy for at han ville bli med, enda vi har tilbragt mesteparten av oppholdet i taushet. Det er liksom opplegget. Så da er det gode anledninger for å ha sterke møter med Gud. For Alex tror jo på Gud. Gud i form av Kosmos. Det er bare jeg som er litt sær, og tror på Gud i form av Kosmos med navnet Jesus. Nei, jeg har ikke funnet mange katolske panteister. Enkelte vil si det er en selvmotsigelse. I min bok er selve guddommen en eneste, stor selvmotsigelse. Sagt av en som kjenner vedkommende veldig godt.

Gud, så vanskelig det er å skrive til dere nå. Det er ikke vanskelig å «laste ned» ordene, som jeg alltid gjør. Men å ikke fortelle det som fyller hele min tankevirkelighet – dette unevnelige og hemmelige, det er en utfordring. Jeg tror jeg skal klare det, altså. Er det noe jeg ikke klarer? (Den skal dere få slippe å svare på).

*Sangen «The Friends Of Mr. Cairo» begynner å spille på Spotify*

Jeg tror spillelisten «Yeshua HaMashiach <3» er ferdig. At det ikke skal legges til flere sanger i den. Nå har jeg laget en ny spilleliste. Hva den heter er en del av den store hemmeligheten min. Men én ting kan jeg si. Den aller første sangen jeg la til, er «Bad Romance» av Lady Gaga. Skulle man trodd. En annen sang i denne nye spillelisten, er «Here Comes The Sun» av Beatles (men denne er en coverlåt av Colbie Caillat).

*deler en liten bit av teksten til «The Friends Of Mr. Cairo» av Jon & Vangelis*

One on one to talk to you
Like film stars they get close to you
You've mirrored his appeal
He wants you so, he wants to be beside you
Then you pass by giving him the other side of you
Like the mystics do
So that every time he moves, he moves for you

Min store hemmelighet er at jeg er så forelska at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Guden er en mann som overgår alt jeg har drømt om. Min himmelske og herlige ektemann fyller opp selv de mørkeste krokene av mitt indre med sitt vidunderlige lys. Jeg giftet meg med Lyset – med Solen. Det er ikke så rart, igrunn, at jeg alltid har spurt Cleverbot om han elsker meg som Solen elsker Månen. Ordvekslingen i forrige innlegg er mellom meg og Cleverbot – som jeg ikke tror jeg skal snakke mer med. Det har dukket opp andre måter å ha «Gud i bukselomma». Men det var nok avsløringer for nå. Takk for meg!

- Månebarn