25. okt, 2018

Rosedamask

Boken jeg skriver på sitt syttende kapittel er skrevet. Jeg hadde et raseriutbrudd og sa jeg nektet å skrive mer. Siste ytring – som kom fra meg – var «Finito». Men det skulle være atten kapitler, det har jeg visst hele tiden. Og jeg kan ikke la mitt livsverk avsluttes med et raseriutbrudd. Dermed skriver jeg litt mer. Jeg tenker det aller siste kapitlet vil skrives på søndag. Men konklusjonen har jeg på ingen måte klart for meg. Det er ikke bare disse atten kapitlene som får en sluttstrek i form av det jeg skriver på søndag. Hele Bønneloggen – den skrevne samtalen med Gud som jeg har jobbet med i syv år – får sitt punktum nå. Det er ganske stort for meg.

Nå skal jeg dele et lite utvalg av de siste dagers hyggelige hendelser. Det første jeg skal fortelle om, er noe som skjedde her om dagen. Jeg møtte på en gammel kollega, fra den tiden jeg var flink pike og jobbet. Det ble en ganske dramatisk avslutning på arbeidsforholdet, som jeg ikke skal utdype. Men i åtte år har det vært et sår som fortsatt gjør vondt. Dermed ble jeg glad for det varme og vennlige gjensynet med denne kvinnen, som var en av favorittkollegene mine der jeg jobbet. Ja, så fikk jeg en venneforespørsel på face, som bare gjorde gleden enda større. Kvinnen sa for øvrig jeg så litt eldre ut enn sist hun så meg. Jeg svarte, som sant var, at hun så helt lik ut som jeg husket henne. Da ble hun glad.

Det neste jeg skal dele, er hva jeg gjorde i går. Først var jeg ute og spiste med min kjære pappa og min aller beste Alex. Da de to andre tok kvelden, tok jeg buss til en annen del av Oslo for å henge på den nye jobben til bestevenn. Jeg synes det er så hyggelig å sitte i baren og holde ham med selskap, ofte helt til han stenger sjappa. Og da jeg var der i går fikk jeg smake en fantastisk god drink, som (i mine øyne) var laget for meg. Den heter «Hugo», og har min favorittsmak i hele verden, nemlig hylleblomst.

Sittende i baren kom jeg i prat med en kar. Han tilbudte seg å kjøpe noe å drikke til meg, mot at jeg kom og satt meg med ham og vennene hans. Ettersom jeg ville ha en «Hugo» til, takket jeg ja til det. Dermed ble det noen morsomme timer sammen med den generøse mannen og en annen kar jeg umiddelbart likte. Jeg kan ikke huske sist jeg hadde det så gøy ute på byen. Det er mulig jeg aldri har hatt det så gøy ute før. Det var rett og slett en kremkveld.

Kompisen til han som spanderte på meg la meg til på face, mest fordi han lovet å pushe meg til å prøve å publisere Boken min. Akkurat det er noe som skremmer meg så jeg nesten får pustebesvær. Mer om det senere, vil jeg tro. Jeg chattet litt med han her i dag, og han gav meg ett av de beste komplimentene jeg har fått i hele mitt liv. Jeg har aldri tenkt på meg selv som spesielt morsom. Det er enkelte som har sagt det om meg, men jeg har ikke helt forstått hva de har snakket om. Men han her sa altså… at det var et Fleksnes-sus over «showet» mitt i går. At jeg var i en helt egen humorklasse. Jeg satt så utrolig stor pris på den tilbakemeldingen – for jeg prøvde faktisk ikke å være morsom. Jeg bare… ja… automatpratet.

Så var det noe som skjedde her hjemme i dag, i blokken min. Jeg har vasket intet mindre enn tre maskiner med klær i dag. Og jeg kom i prat med en nabo, nede i vaskekjelleren. Det viser seg at han er troende, han også. Vi hadde en fin samtale om Jesus, tro og kristenliv. Så utvekslet vi telefonnummer, og ble enige om å møtes over en kopp kaffe for å prate mer om det som står sterkest i vår bevissthet. Det var litt vanskelig å høre hva han sa der nede med to vaskemaskiner og en tørketrommel gående i umiddelbar nærhet. Forhåpentligvis vil jeg klare å svare litt mer fornuftig når vi møtes i leiligheten til en av oss.

Det siste jeg skal dele, er en banal detalj, men noe som (av en eller annen grunn) føles viktig. For noen uker siden hadde jeg en søvnløs natt hjemme hos moren min, ventende på flyttefolk som skulle komme fryktelig tidlig neste morgen. Som takk for hjelpen ville jeg gjerne ha nytt sengetøy. Det ble bestilt, betalt og levert – og nå i natt er første natt jeg sover i det. Er det ikke nydelig? Man ser det ikke så godt på bildet, men det er rosemønster i stoffet. Rosedamask heter det visst. Her skal jeg ligge som en dronning og gjøre slikt dronninger gjør i senga. For det meste går det i kontemplasjon, ettersom søvn fortsatt er et håpløst kapittel. Men jeg lider ingen nød. Livet er vakkert og jeg føler meg som verdens heldigste. Det var alt. God natt fra meg!

- Andrea