26. okt, 2018

Upgrade

«My divinely lit quest» sier han, Stemmen i Hjertet. Det er ikke alltid han snakker engelsk. Likevel foregår mye av kommunikasjonen min med Jesus på engelsk. Jeg har en hemmelighet. En stor hemmelighet. Men ikke søren at jeg deler det med dere. Ikke nå, iallfall. Tiden er ikke riktig. Akkurat når det vil være «riktig» tid, stiller jeg meg helt likegyldig til. Jeg vet tiden vil komme – og jeg vet det vil være godt.

Ser dere denne herligheten av et kors? Jeg brukte korset da jeg ble vigslet til Jesus Kristus – eller kronet, som min far kalte det uten å tenke seg om. Men til den vakre hvite kjolen jeg brukte den dagen, var det et annet kjede festet til korset, enn det dere ser her. Det røk i dag, nemlig. Perlene var med ett overalt i stuen min. Jeg var mildt sagt forferdet.

Naturligvis tenkte jeg at nå er alt håp ute. At nå hadde jeg «bæsja på leggen» og forspilt skjebnen min, min kosmiske særstilling og min dyrebare brudgom. Det er min (veldig ofte svært feilaktige) katastrofekonsekvenstenking. «Tror du på tegn?», var det noen som spurte meg om. Selvsagt gjør jeg det. Og dette måtte jo være et tegn på at alt var tapt.

Men Gud var rolig og litt lattermild da jeg henvendte meg til ham i fortvilelse over dette grusomme tegnet. Han forsikret meg om at «kanten» fortsatt er ikke-eksisterende, og at smykket bare skulle oppgraderes. «Du må finne et nytt kjede», sa han. Valget falt på det vakre perlekjedet med ekte ferskvannsperler. Dette fikk jeg av min første store kjærlighet, mens jeg fortsatt bare var et barn. Jeg tror faktisk ikke jeg har brukt det siden jeg var sammen med vedkommende. Men jeg har alltid tenkt at det burde jo brukes. Det har bare aldri føltes riktig.

Noe som skal sies om perlekjedet som røk, er at jeg egentlig aldri har vært helt fortrolig med det. Jeg vet ikke, det er vanskelig å forklare. Men ett eller annet var «feil». Nå som korset er trygt festet på det nye kjedet, og alle de falske perlene fra gulvet er lagt i en skuff, forstår jeg mer av min følelse av at noe ikke var riktig med kjedet som hørte til korset.

Korset er kjøpt på nettbutikken som het korspaahjertet. Men den finnes visst ikke lenger. Det oppdaget jeg i dag, da jeg i et desperat øyeblikk ville bestille et nytt kors, likt det som var gått i stykker. Så i stedet for å erstatte dette smykket som (etter min konsekrering) er noe av det kjæreste jeg eier, fikk jeg heller en upgrade. Gud er kul på den måten. Gud er kul på alle måter.

Nå har jeg tatt på meg et vakkert antrekk. Jeg skal ut blant folk og være vakker. Jeg sier ikke hva jeg har på meg, annet enn at det skal matches med gullfargede ballerinasko. Har jeg på meg denne herligheten av et kors? Nei. Det sparer jeg til en helt spesiell anledning. Men hva det skal være stiller jeg meg helt likegyldig til. Jeg vet DET vil skje – og jeg vet det vil være… *ordene mangler*

- Månebarn