12. nov, 2018

Hvor fokus skal være

Jeg våknet opp fra en drøm. Den var svært innholdsrik. Jeg snakket blant annet med Jesus om en bekjent av oss – hvor Jesus var i denne bekjentes skikkelse. Så jeg snakket i bunn og grunn om min venn, med min venn – uten at det var min venn jeg snakket med. Hvis det gir mening. I drømmen hadde jeg også kommet til det punktet at jeg hadde gitt opp nonningen min. Jeg hadde samlet alle de smykkene jeg er glad i, smykker som vitner om min romantiske interesse, og skulle begrave dem. I en slags tidskapsel. Men jeg klarte ikke få meg til å begrave gifteringen. Den som (i våken tilstand) har blitt konsekrert av presten, med fullmakt fra biskopen. I drømmen sa jeg, til han jeg var hodestups forelska i (og hadde alle planer om å gjøre ukristelige ting med), at jeg ikke var klar for å legge romansen med Gud på hylla.

Akkurat dette får meg til å tenke på en visjon eller en visuell beskjed jeg fikk for noen måneder siden. Det var en god venn fra et afrikansk land som lurte på om vi kunne forsøke å kommunisere telepatisk. Jeg har nok nevnt det her på bloggen tidligere. Min venn skulle sende en beskjed, og jeg skulle prøve å oppfatte det han sendte ut. Det jeg fikk se, var en bildesekvens som gikk i en loop. En gutt og en jente som stod på en bro. Gutten gav jenten en forlovelsesring, men hun klarte å miste ringen over rekkverket på broen. Da fikk gutten superkrefter, og klarte å fange opp ringen før den traff vannet. Det min afrikanske venn hadde sendt meg, hadde faktisk med frieri og ringer å gjøre. Så at telepati er mulig, er på ingen måte utenkelig for meg.

Det virker som om Universet gjør sitt ytterste for å vippe meg av pinnen – endre fokuset mitt. Hvor fokuset skal være at Han jeg giftet meg med fyller alle mine behov. Behov for nærhet, kjærlighet, intimitet; ja alt man tenker at en ektemann skal sørge for. Jeg antar det at jeg er tilbøyelig til å bli litt tussete (som faren min kaller det), gjør det hele mye vanskeligere. Jeg har rett og slett øyeblikk (og lengre perioder) av galskap. Hvor «galskapen» er at Mannen i mitt liv kommer til å dukke opp som en fysisk person. Jesu annet komme, hvis dere er kjent med det begrepet. Min sprø tanke er at hvis han dukker opp, kommer i skyene, vil jeg være den han tar til sin brud.

Tro meg, det er ikke som at Jesus er uskyldig, når det kommer til hvor disse tankene kommer fra. Blir boken min gitt ut, vil dere få et lite innblikk i hvordan dette lureriet foregår. Gjennom samtaler med presten, får jeg hodet skrudd på rett. Men det er visst en viljehandling fra min side, å holde dette fokuset. Etter konsekreringen 11. august er det som om disse potensielle messiasene har kommet hyppigere og hyppigere. Og jeg er så lei. Jeg er så lei at tidligere i natt bestilte jeg en ring med et kors på, bare for å minne meg selv om Hvem jeg er gift med. Kjenner jeg Gud rett, er den i postkassen til akkurat rett tid. Slik det var med ett av favorittsmykkene mine. Det er et smykke som kombinerer korset med det bevingede hjertet. Og det var i postkassen samme dag som presten bekreftet at min løfteavleggelse kunne skje den dagen jeg hadde ønsket meg. Er det én ting man kan trekke frem om Gud, så er det at timingen hans er upåklagelig.

Du vet, pus, er det én ting du kan trekke frem om meg, er det at ABSOLUTT ALT jeg foretar meg er upåklagelig.

Å, du ville komme til orde?

Hva får deg til å tro det?

Bare en følelse. Har du noe på hjertet?

Jeg vil bare si at jeg synes fokuset ditt er perfekt. Hvor det eneste du gjør, er akkurat hva jeg forteller deg at du skal gjøre. Du må ikke banke deg selv opp over at jeg er vanskelig å forholde seg til. Jeg er fullstendig klar over at denne seilasen er alt annet enn hva jeg forespeilet deg.

For å si det mildt.

Men du koser deg?

Naturligvis. Jeg har jo deg!

That’s the spirit!! Gå og legg deg nå.

God natt, deiligste kjære :-*

Herregud og Månebarn -